Annonseinnlegg
Jeg har grublet en del på noe i det siste, og det er hvordan jeg skal lede denne gruppen min, hvordan jeg ønsker å være som den lederen jeg har påtatt meg uten å egentlig tenkt meg om. Jeg har aldri vært noen leder for noe som helst, annet enn elendigheten. Og har aldri vært en person som har likt noe søkelys eller å snakke høyt forran andre. Jeg kunne ligge våken om natten med angst, om jeg visste jeg skulle ha fremføring på skolen, og hatet å stå der, men etter jeg sluttet å ruse meg så har dette falt meg naturlig, nå når jeg har funnet en stemme jeg virkelig tror på. Jeg er ikke redd for å snakke med ulike nye mennesker, og møter alle med åpenhet (ofte må dem høre eller se meg der jeg kommer), den største ærligheten jeg har hatt ever, og jeg prøver å inkludere alle i samtaler, og tar veldig hensyn til alle rundt meg.
På tross av alt dette så har jeg fortsatt en usikkerhet inni meg selv, og jeg har aldri hatt troen på meg selv, så det er uvant å ha en så sterk tro på dette prosjektet mitt. Jeg er ikke vant med å lykkes, og hele livet har jeg bevisst og ubevisst sambotert for meg selv for å unngå og lykkes, fordi jeg ikke har visst hvordan man gjør dette. Jeg vet det høres umåtelig teit ut å sabotere for seg selv når man ser målet der fremme, men det har jeg gjort i maaaange sammenhenger.
Jeg vet ikke om jeg er en god leder, om jeg er en god ordstyrer eller om jeg tar for mye plass og gir for lite til andre av plassen i rommet. Kansje jeg virker for dominerende, men jeg håper det bare er i mitt eget hode. Jeg får så mye utav å høre andres historie, ofte kan jeg sitte der helt paralysert og lytte, ofte får jeg aha-opplevelser som får meg til å trekke på smilebåndet og le litt for meg selv, fordi jeg kjenner meg så godt igjen i det som blir sagt. Ofte så sitter jeg å reflekterer inni meg hvordan jeg selv hadde reagert i samme situasjon, og jeg lager meg scenario i hodet der jeg finner ut hva jeg ville gjort selv i situasjonene. Men jeg har stor respekt for alle rundt meg, blir glad i dem på ekte og er med hånden på hjertet villig til å ofre veldig mye av meg selv, min arbeidskraft og vilje for å forandre livene til dem jeg bryr meg om, så lenge jeg får deres tillit og att jeg føler jeg kan stole på dem tilbake. Og det mener jeg er min plikt etter så mange år med ruskaoset, og alt jeg har gjort mot andre og meg selv og mitt liv. Jeg føler det er min plikt nå og arbeide for dem jeg bryr meg om, på samme tid som jeg jobber like hardt og mer for meg selv og min egen helse. Jeg klarer å gjøre begge deler, og jeg nyter hvert sekund.
Jeg tenker att etter att jeg begynte med bloggen her, stiftet denne gruppa på denne lille plassen her og ser nå att det bærer store frukter, fungerer jo utmerket og alt jeg har fått fikset for folk, så ser jeg viktigheten av denne bloggen og gruppen i mitt liv.
Jeg er forandret 100%, jeg finner ingenting ved meg selv jeg ikke har kjørt helt ned, ødelagt fullstendig og igjennom denne bloggen livet mitt og rusfriheten så har jeg funnet meg selv helt på ny. Det har vært som å starte med blanke ark, selvom jeg alltid har sett på dette ordtaket som en klisje. Jeg var ingenting, verken i kroppen sinnet eller i sjelen etter å ha sprukket i slutten av fjordåret, vi hadde det ikke bra sammen og vi var på vei til å skli helt fra hverandre, økonomisk ruin med masse utgifter over oss, men jeg valgte øla isteden for regningene mine. Vi trivdes ikke sammen kjæresten min og jeg, for han liker ikke når jeg drikker, og jeg forstår det godt! Jeg stakk av og satt andre plasser og drakk, og forbannet dette forholdet våres som egentlig er helt perfekt, bare kommunikasjonen blir pittelitt bedre.
Jeg trodde han var utro oppi hodet mitt, bare fordi han spurte ei jente han kjenner på facebook om hvordan det går med henne, og jeg drakk unna sorger som egentlig bare var innbilning fra min side. Jeg fatter ikke hvordan det er mulig å være så sneversynt, og bare se rusen som den store gode kjærleiken i livet, når man saboterer alt rundt seg som jeg gjor. Ingenting betyr noe så lenge man har nok øl til å overleve dagen, og slik fortsetter det til du er så nedkjørt att du ligger og gråter i en seng. Eller faller ned trappen, knekker ryggen og får beskjed om att jeg like godt kunne dødd av blodsykdommen så alvorlig som det ble, da jeg ikke gikk til legen og valgte å drikke meg full isteden!
Jeg trenger denne bloggen, jeg trenger denne gruppen, jeg trenger å snakke ut, jeg trenger å lære av andre, og jeg gjør alt for dere!
Jeg lover dere min tillit, om jeg får deres, jeg lover dere å aldri holde kjeft om uretten vi ofte får imot oss, jeg lover dere og ta en for en om jeg opplever noe som ikke er riktig i samfunnet våres, og dette gjelder også dårlige holdninger til mennesker som bare trenger støtte og noen som tror på en! Jeg krever å bli møtt med respekt, også dem bak meg som ikke tør ennå og skrike så høyt som meg. Vi har funnet oss i nok urett, og nå trenger vi bare rutiner, lysglimt i hverdagen og en fast plan så vi kan fokusere på denne hjertesorgen etter rusen vi har! Jeg krever hjelpen og jeg kommer til å jobbe aktivt for å bli tatt på alvor, og ikke bare på mine egne vegner!
Alle som sliter med rus passer sammen i en slik gruppe tenker jeg, tankene har vandret litt rundt og jeg har prøvd å reflektert litt over de ulike typene rus som folk sliter med. For det er en viss forskjell på pillemisbruk og alkohol og narkotika, men egentlig har vi det samme problemet, vi sitter med samme traumene, samme angsten så hvorfor samler vi oss ikke og går sammen alle?
Jeg vet mange som sliter med pillemisbruk, og jeg kan forstå att en slik rusvernettergruppe kansje virker litt fjernt for akkurat dere, jeg har aldri slitt med akkurat dette, og har alltid hatt en stor skepsis, bare jeg har tatt Paracet, så jeg har en litt annen type rus, som er mer synlig kansje. Jeg har ikke kunnet hatt en normal hverdag, og jeg har på en måte ødelagt ting som blir veldig synlig utad. Jeg føler dem som sliter med tablettmisbruk kansje har større tjangse for å skjule disse plagene dem sliter med, fordi de tilsynelatende klarer seg utmerket i dagliglivet og fungerer på en annen måte enn oss andre. Men i bunn og grunn har vi samme problemet inni oss, det er noe kroppen har behov for som ikke er normalt å trenge. Vi trenger en typ rus for å ha det godt, eller føle oss bra, og alt i hverdagen kan være en slik rus, tilogmed vasking kan være en rus og ett kick, bare att det er lovlig og ikke skadelig om du gjør det riktig. Jeg tenker det ikke skal være slik at dem som sliter med ulik rus skal tro att denne gruppen ikke har plass til dem, du kan komme som du er, og vurdere om dette er noe for akkurat deg, jeg forventer ingenting av deg, annet en åpenhet, ærlighet og rusfrihet. Du skal slippe att jeg sitter å drar ordene utav deg, det krever jeg av ingen. Bare å si navnet ditt er okay for meg når vi sitter der, så lenge du er der av riktige grunner og ikke dømmer oss andre. Vi har kansje ulik rus, men innvendig så sliter vi med de samme tankene om livene våres, og denne gruppa kan lære oss så masse bare vi lytter og respekterer og ikke gir hverandre råd. Alle vet att råd ikke funker for oss, fordi vi trenger bare å tømme oss, bli forstått og godtatt. Vi har ikke behov for noen som forteller oss hva vi bør gjøre, og jeg sier som noen kloke folk har sagt mange ganger, jeg kjenner ingen som har fått noen rusfri i hele verden! Det er noe som ligger i hvert enkelt menneske, og ingen kan presse noen til å se lyset eller finne motivasjonen.
Jeg ønsker flest mulig i gruppen så vi kan starte å støtte hverandre, veilede hverandre, lære hverandre opp og utvikle sterke vennskap. Det er ingen poeng å sitte aleine hjemme med tankene sine når en slik flott gruppe finnes på denne lille plassen!
Jeg blir der hver eneste Onsdag uannsett om det er juleaften! Og jeg strekker meg langt for att alle skal føle seg velkommen og få masse utav hvert enkelt møte. Onsdagen har fått en annen betydning for meg, og jeg ser sånn frem til denne dagen som før bare var en dag midt i uka. Jeg er blitt veldig glad i hver enkelt av dere, og jeg støtter dere 100%, jeg er så stolt! Vi ses Onsdag 18-20 på Røde Kors huset, og jeg vil bli der ifra 17.30 å lage til, så om noen vil komme tidligere og hjelpe til, så er alle hjertelig velkomne og føle seg litt frem først.
https://www.spleis.no/project/99574
https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
https://c.mtpc.se/tags/link/2101231
Annonse fra gymgrossisten siden jeg må ut i trening nå etterhvert så alt fra steoridene ikke forblir fett etter musklene går bort. På tide å få kroppen tilbake så jeg føler meg sunn og frisk også der! Anbefaler deres produkter! Og denne har jeg selv! C4 som gir bedre trening. ;). https://c.mtpc.se/tags/link/2103196
