I går fortalte jeg litt om min rushistorie og om hvordan det hele startet! jeg tenker det er greit for nye lesere, og for min del så merker jeg at for hver eneste gang jeg forteller dette så rydder jeg litt i kaoset jeg føler fortiden er. Det har skjedd så mange ufattelige ting, så mange opprivende perioder i livet og alt virker så fjernt her jeg sitter. Jeg er helt sikker på at jeg ikke hadde overlevd fortiden min uten rusen, for om jeg i dag hadde blitt voldtatt av en mann jeg aldri før har møtt så ville jeg ikke komt styrket utav det. Jeg håper dere skjønner hva jeg mener, for rusen har hjulpet meg med å dempe disse situasjonene og har hjulpet meg ut og for og få det på avstand. I dag kan jeg bearbeide disse tingene fordi det er så lenge siden, men hadde tingene skjedd i dag hadde utfallet blitt ett helt annet.
Og å ha fryktet for livet sitt på alvor har satt igjen spor i meg som er vanskelige og fjerne, jeg reagerer på en helt annen måte en andre på de minste og uforklarelige måter, jeg kan kveppe til om jeg ser en rask bevegelse og om min kjære løfter hånden mot meg så venter jeg bare på slaget, selvom jeg VET han aldri ville slått. Om noen sier noen spesielle ord går jeg i svart og faller helt inni meg selv, og før jeg ble rusfri holdt jeg alltid alt inne.
Når noen spør deg om hvordan du har det? hva svarer du da? – Mitt svar har alltid vært at jeg har det helt fint! jeg har aldri vært flink til smalltalk og har trukket meg bort ifra mennesker som har snakket på dypet, mitt værste mareritt ville være og ta med andre mennesker inni kaoset jeg selv har skapt meg, og den berømte muren har blitt tykkere og tykkere.
Min måte og bearbeide alle disse tingene jeg har bært aleine har vært selvskading, og oppi mitt eget syke hode har jeg trodd på at dette virket. Jeg har blitt smartere og ser at det bare har blitt fortrengt og selv i dag som voksen kommer minner plutselig opp i hodet. Det nytter faktisk ikke å unngå og snakke om problemene dine, dem vil vokse på seg og bli større, og tro meg! det kommer tilbake før eller senere.
I alle disse årene har jeg svart enkelt på spørsmålet om hvordan jeg har det, jeg har alltid svart at jeg har det bra, men på innsiden har jeg dødd litt etter litt. Jeg vil faktisk gå så langt at jeg vil påstå at når man ruser seg så føler man seg død innvendig. Man føler ikke på alle disse følelsene og om dem kommer opp så sørger man for å ruse dem bort igjen, man står etterhvert fullstendig utenfor normalen og samfunnet rundt seg, og det blir faktisk ikke forventet noe av oss.
Når jeg forteller at jeg er rusmisbruker, så synker kravene og forventningene til meg med det samme, det finnes ett syn på meg som er bestemt på forhånd og det er dette synet jeg ønsker og endre. Når man tenker på en alkoholiker tenker man på den aldrende mannen i baren med øla foran seg, ikke ei jente som utad ser oppegående ut som meg. Når man tenker på en narkoman tenker man på disse som sitter på gaten og ikke disse som har velstående liv men som bruker dop i helgene for og slappe av. Alle disse tingene kan vi gjøre noe med, og gjøre samfunnet våres varmere og mer inkluderende.
Om min blogging om livet i og uten rusen kan føre til noen tankeprosesser hos noen, så har jeg gjort mitt. Jeg ønsker og vise hvordan det faktisk er og stå utenfor og hvordan det er å endelig føle at man er tilbake. Jeg har hatt det rimelig lett med tanke på at alle har tatt meg inni varmen på grunn av åpenheten min, men det finnes så mange der ute som sitter med alt aleine. Man skal være forsiktig med å dømme mennesker uten å vite sannheten, man skal tenke på hvor tilfeldig det faktisk er hvem som blir avhengige og ikke, det kunne faktisk vært deg.
Over 100.000 mennesker har vært innom bloggen, og jeg nekter å tro noe annet enn at den faktisk har ført til noen endringer allerede.
Mange kontakter meg og forteller historiene sine, og da vet jeg at bloggen faktisk gjør noe, da har jeg fått det jeg ønsket av å fortelle min historie på godt og vondt.
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
