Dette er ett farlig spill, det står liv på spill hver eneste dag og jeg føler at mennesker på min alder ikke skal kjenne så mange døde mennesker, jeg kjenner at jeg reagerer anderledes en andre på dødsfall og jeg går ikke lenger i begravelser. 

Da jeg startet selvhjelpsgruppen på den lille plassen jeg bor på sa jeg en ting. Jeg sa at med denne nye gruppen visste jeg i hjertet mitt at alle hadde ett tilbud, alle hadde ett valg og ingen skulle være aleine lenger. Denne gangen vet jeg at jeg aldri mer trenger og gå i en begravelse og begrave en venn med tanken om at jeg kunne gjort noe mer for og hindre det. Denne følelsen har jeg hatt mange ganger, og jeg unner ingen den. 

I går kveld kom telefonen, om at nok ett menneske er borte og at vi aldri mer får snakket igjen, aldri mer prøve en gang til eller aldri mer snakke om endringer i livsstil og hva vi skal gjøre fremover. Vi fikk ingen ny tjangse denne gangen, det er for seint og det er jævlig vondt. 

Jeg kjenner at jeg er sint på døden, jeg er sint på rusen, den plukker seg ut mennesker på jevnlig basis og tar dem ut av livet, rusen er ett farlig spill som vi alle vet spillereglene om, vi vet hva rusen ender med men den er så sinnsyk sterk at man ikke klarer og komme seg ut. Rusen er ikke lenger ett valg når man er avhengig, da er det faktisk rusen som styrer alt.

Sov godt venn, jeg skal fortsette og gjøre deg stolt og inponert over meg. Det siste du sa til meg tar jeg med meg videre i denne kampen. Det er helt surrealistisk at du er borte, det går ikke inn, men du skal vite jeg hadde troen på deg, og ønsket deg bare det beste.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share