I dag har jeg virkelig fått testet min egen styrke og blitt satt på den største prøven siden den dagen jeg valgte å kutte rusen. I dag har jeg kjent på ekte sorg, skuffelse, det og ikke være nok for noen, det og stå aleine og kjempe for noe man virkelig tror på men jeg har også kjent på ekte lykke, ekte vennskap og å overvinne noe man ikke trodde man ville klare.
I dag skrev jeg på bloggen at om jeg ikke sprekker i dag, sprekker jeg faktisk aldri og det mente jeg ifra innerst i hjertet mitt, jeg var frustrert og følte meg som ett dårlig menneske som dømte mens jeg selv sitter i glasshus. Det er vondt når det gjelder ens nærmeste, det er noe som ikke kan beskrives og det gjør noe med en. Jeg har forstått hvorfor jeg har så vanskelig med å gi tillit til mennesker, jeg forstår nå at igjennom hele mitt liv har jeg opplevd svik, og at jeg ikke kan stole på det mennesker sier. På mange måter forstår jeg nå bedre traumene mine, og jeg ser at jeg faktisk kan komme styrket utav disse situasjonene.
Disse “situasjonene” kommer til og dukke opp innimellom, det handler om hva jeg faktisk gjør med dem, og etterhvert som jeg klarer å stå imot blir jeg sterkere. Jeg har alltid syns det har vært patetisk og si at motgang gjør deg sterkere, men nå tror jeg faktisk på disse ordene.
Andres problemer må jeg ta avstand til, uansett hvem det er. Jeg er ikke sterk nok til og bære byrdene til andre, og valgene andre gjør er ikke i mine hender, jeg er bare ansvarlig for meg selv og disse valgene jeg tar hver eneste dag, og jeg skal sørge for at iallefall jeg gjør de riktige.
I dag kunne det gått skikkelig ille, jeg kunne gjort som alltid og kjøpt meg øl for så og ødelegge alt jeg har bygd opp på 451 dager, jeg kunne gjort det jeg alltid gjør, men jeg valgte den andre veien fordi jeg er sikker på valget om å velge livet. Det akter jeg og gjøre fremover også, for meg selv og ingen andre.
Akkurat nå sitter jeg og tenker at det er helt sykt hvor presset ett menneske kan bli og faktisk klare og stå imot, det er helt sykt hvilken styrke jeg har opparbeidet meg, og hvor mye dritt man kan ta imot så lenge man vet at det man står for er riktig. Jeg er helt tom i hele kroppen av inntrykk og følelser, det har vært en berg og dalbane i dag og jeg er glad jeg legger meg som rusfri fortsatt.
Jeg rundet av dagen med stor D med en fest sammen med min beste vennine, vi var på konsert med Vidar Villa med god avstand mellom bordene og alle tiltak i orden, musikken er overhode ikke min smak men russen digget og vi følte oss gamle og grå.
Tusen takk for at dere lytter!
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Du er trolig lei av meg og mine greier nå. Vit at jeg ikke forventer noe fra deg, og ikke fra noen. Jeg er mye ensom med mine ting. Har egentlig aldri hatt noen som støtter meg. Folk holder seg borte. I løpet av år med kreftsykdom var det knapt noen som spurte hvordan det gikk og hvordan jeg hadde det. Folk har liksom nok med sitt. Jeg innrømmer at jeg er nedfor ofte. Det sier jeg ikke til noen. Hvem bryr seg om det?
Jeg bryr meg ❤️