Jeg har vært til psykolog i dag en times kjøretur herfra, og jeg brukte tiden i bilen på å tenke over alle disse tingene jeg har og være stolt over, både prestasjoner men også ting jeg er så takknemlig for! Det er SÅ mange ting som har forandret seg i livet mitt.
Da jeg rusa meg så var mitt største mareritt at jeg ville dø av rusen, og tanken på barna mine. Jeg husker jeg tenkte på setningen «hvor er den biologiske moren din?» og svaret «hun døde av en overdose» og hvordan det gikk frost nedover kroppen hver gang jeg tenkte tanken, for det er en reell mulighet når man er på rusen så hardt som jeg var. Jeg husker hvordan jeg tenkte den gangen da jeg ikke hadde noe som helst igjen som lignet på livet sammen med barna mine, da jeg var helt i kjelleren og ante ingen håp eller lys noen steder, jeg husker den dagen jeg knuste nesa mi for å få ambulanse slik at jeg fikk innleggelsen som reddet meg ifra narkotika. Det er rart hvordan livet bare kan snu helt om, plutselig og bli til det bedre, og nå har jeg så mange ting og være så takknemlig over, stolt over og se tilbake på som store prestasjoner! Visst jeg dør nå, så dør jeg med stolthet!
Det er når man har vært langt nede man setter ekstra pris på dette helt normale a-4 livet, det er når man har kjent angsten og rusen i kroppen det smaker ekstra godt med stabiliteten og tryggheten rundt seg. Jeg dør med ett renvasket navn og rykte, og det er viktig for meg. Det høres ut som jeg har planer om å dø, det har jeg overhode ikke, men det er godt og tenke på at om det ville skje, så dør jeg med hevet hode og godt arbeid tilbakelagt meg! 
Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
