Jeg er inni siste fase i angstanfallet mitt, jeg kjenner meg selv såpass godt nå at jeg er bevisst på hvilket nivå jeg er på, og jeg har vært her så mange ganger før. Angstanfallene mine varer lenge, over flere dager og gjerne en uke i slengen, og jeg har sett mennesker fake slike anfall og plutselig være over dem rett som det er. Hos meg henger dem i og det er en helt egen prosess og komme over dem, gi slipp og finne meningen igjen.

Jeg er i siste fase nå, der jeg føler alt er så meningsløst og alle disse tingene som virkelig gir mening til vanlig føles bare helt fullstendig meningsløse, og det eneste jeg trøster meg selv med er at dette bare er siste fase, dette er den avsluttende delen, og snart er det over. 

Igjennom det hele har jeg hele tiden prøvd å gjøre disse vanlige tingene som ellers gir meg så mye i hverdagen, jeg har kjørt rundt og oppsøkt disse tingene som gir meg glede, helt uten å føle den lenger. Jeg nekter å gi meg og kjemper hver dag for å komme meg videre, og det er en glede å si at jeg er i den avsluttende delen av angsten min, nå kan det bare gå en vei og jeg gleder meg til å komme tilbake til livet mitt, der jeg har det så bra. 

Forrige uke avlyste jeg det meste på planen min, jeg ryddet plass til angsten min og fokuserte bare på disse tingene jeg var nødt til å gjøre, ikke noe som helst annet, og jeg kom meg igjennom. Denne uka som kommer nå har jeg fulle dager med en lett blanding av ting jeg gleder meg til, og ting jeg må gjøre, og jeg gleder meg til en normal uke i denne kaotiske hverdagen min. Jeg kjenner at jeg behøver en vanlig uke nå, med alt som følger med! Jeg må presse meg inni normalen igjen, og jeg håper at psyken er med meg og at jeg vil få positive ting utav de tingene jeg er med på. Angsten får ikke lov å kontrollere livet mitt, og jeg tar ett oppgjør med meg selv hver eneste dag for å hindre dette. Angsten min må jeg sikkert leve i mange mange år fremover med, men jeg ønsker å gjøre den mindre og mer uskadelig, for jeg makter ikke å leve ett liv med angsten, og jeg har ingen planer om å gjøre den til en naturlig del av livet mitt.

Jeg har hatt første natt uten mareritt i natt, og våknet med en ny energi, nå skal jeg bruke den for alt det er verdt, og forberede meg på uka som kommer. Aldri gi opp, aldri gi deg! Det er så verdt det i enden, all jobb du nå legger ned får du igjen og blir sterkere! <3