Reklame | Ellos.no
Samtlige som kjenner meg vet om angsten min for å være aleine, og mange ganger har jeg vært steder der jeg har blitt behandlet forferdelig, men på tross av dette blitt, bare for å slippe å være aleine. Jeg har også vært i forhold bare av redselen for å bli aleine, og det er ikke noe jeg anbefaler videre.
Før jeg møtte Sebastian så hadde jeg bestemt meg, jeg var helt klar for å lære meg denne kunsten om å være aleine og trives i eget selskap, og det gikk overraskende bra, jeg hadde ikke vært singel siden jeg var 14år gammel, og hadde hatt mange dårlige forhold (mildt sagt).
Jeg var singel i 2år før jeg møtte sebben min og falt pladask, og jeg brukte disse to årene til å bygge meg opp selv, bli sterk som singel, og lære meg denne store kunsten. Jeg husker jeg kjøpte inn litt mat i kjøleskapet og tok ett valg om å dra hjem hit når jeg kom ifra jobb og være her når jeg jobbet i ukene. Jeg konfronterte angsten min, og overvant den, det føltes ikke ensomt lenger selvom jeg var aleine, og det er en stor forskjell der.
Etter ett voldelig forhold der sjalusien fikk herje, med både voldtekter og psykisk terror, var jeg ferdig med forhold, og skulle aldri igjen inni ett, helt til jeg traff mannen i mitt liv. Plutselig kom han inn og respekterte meg høyt ifra første stund, og viste meg hvordan en ekte mann skulle være.
Jeg er på mange måter ødelagt av fortiden min, der sex ikke har noe med kjærlighet å gjøre, der forhold inneholder grov vold og psykisk terror, giftige forhold har preget meg, og jeg er ennå redd for at han bare skal gå ut døren når som helst og aldri komme tilbake. Jeg har men som han nå betaler for, selvom jeg aldri har hatt noen grunn til å tvile.
Om noen hever hånden mot meg, går jeg i angrep med en gang, om noen skriker til meg, så blir jeg kastet rett tilbake til disse traumatiske opplevelsene, kroppen min har blitt brukt til å knuse dører og tykke stuebord, jeg har blitt dratt etter asfalten så hele kroppen min har vært store sår, jeg har våknet til at kjæresten min og den jeg stolte på, hadde sex med meg, og han stoppet ikke selvom jeg skrek nei. Det var en selvfølge at han kunne gjøre dette, fordi vi var jo sammen, ikke sant? Såå mange ganger har mennesker klart å kue meg, kneble meg og bruke meg, og dette preger meg, og vil alltid være i bakhodet. Det er vanskelig å legge så alvorlige ting bak seg, det har gjort meg kald, og ufølsom, det har gjort at jeg har fortrengt så ufattelig mange situasjoner der jeg har blitt skadet av den jeg stolte mest på..
Det er så mange ting jeg må konfrontere, ting ifra fortiden som fortsatt styrer hvem jeg er og hvordan jeg føler meg, det er så mange ting jeg må ta tak i, for å endelig bli fri, det er så mange jeg må glemme, tilgi og gi slipp på, fordi jeg ser at ingenting av dette har vært min feil.
Jeg håper at en dag kan jeg møte exen min på gata, uten å bli grepet av panikk, jeg håper at en dag har dette mennesket ingen innvirkning på meg, for jeg akter ikke at disse tingene som han gjor med meg, skal bestemme over hvordan jeg har det, eller mine reaksjoner, for meg er han død, men jeg må leges.
Det er så mange ting som dukker opp når kvelden siger på, og det blir mørkt ute, jeg merker hvordan dette mørket påvirker meg, jeg blir mer nedfor, trist og slapp, men nå er jeg endelig så sterk, at jeg faktisk ikke sitter og gråter over ett menneske som ikke fortjener tårene mine. Endelig.
Reklame ifra Ellos! Masse merkevarer!