Reklame | Gymgrossisten

     Dette livet er virkelig verdt å leve! Det føles så enkelt og greit for meg for tiden, og det føles som ting bare faller på plass så jeg slipper å streve så mye som jeg har gjort før. Det føles som tingene blir enklere og lettere for meg i hverdagen, og ting som før var store fjell av bekymringer er ikke lenger så tunge og bekjempe. Hele tilværelsen er forandret rundt meg og jeg blir enda trygg og vandt med denne store forandringen. Jeg lærer hver eneste dag helt normale ting som for andre bare er en selvfølge, jeg passer mer og mer inni samfunnet våres, og får bare mer og mer respekt for alle rundt meg. Jeg ser også på andre mennesker med nye øyner, jeg som aldri i hele mitt liv gitt tillit til noen som helst, selv ikke mine nærmeste har jeg stolt på, men nå tør jeg å gi tilliten min til dem jeg har rundt meg. Jeg risikerer å bli skuffet men så lenge jeg er obs på dette så skal jeg heller klare å bli skuffet noen ganger, fordi det er så verdt det! Jeg ante ikke at det var så viktig å stole på mennesker rundt en før jeg startet å gjøre det, lot meg selv våge å ha tillit til folk. Dette er ufattelig skummelt å gjøre fordi jeg har vært så lukket av natur, og ingenting skulle snakkes om, jeg sa aldri ifra uannsett hvor alvorlige situasjoner jeg stod i, og å gå fra å være fullstendig lukket til å dele de mest nære tingene med dere er en stor barriere for meg, men det føles utrolig godt! Tenk om alle disse tankene skulle hopet seg opp inni hjernen min og ødelagt nok en gang for meg i livet.

Denne friheten handler ikke om å holde ut, og den handler ikke om at jeg går rundt som en tikkende bombe og venter til jeg har mulighet til å drikke igjen, som den alltid har gjort før. Den handler om å bygge opp igjen ett liv fra bunnen av, fylle det med masse konstruktive ting og aktiviteter som gir meg denne rusfølelsen som kroppen og sjelen min har blitt avhengig av igjennom rusen. Jeg orker ikke å gå på vent, det har jeg gjort så mange ganger før, og det funker IKKE for meg! Viss jeg skal gå på vent resten av livet mitt så kan jeg like godt ruse meg, for det er en travel reise der man alltid er usikker og ikke kommer noen vei. Jeg har kommet lenger enn som så! Jeg har ikke tatt en eneste antabus denne gangen, jeg har aldri vurdert å drikke på ekte og jeg har hele tiden sagt at jeg heller dør enn å sprekke denne gangen. Jeg og min kjære snakket om dette i går, og jeg kjenner jeg blir skikkelig påvirket når jeg snakker om perioden på narkotika for 12år siden, det er noe i denne historien som gjør meg fysisk dårlig, og det er ikke lenge jeg klarer å snakke om den, den gir meg andre reaksjoner enn alt det andre bringer frem, for jeg har klart å tømme meg for alle andre alvorlige situasjoner men denne klarer jeg ikke aleine, og det er ingen skam i det 🙂 jeg er villig til å ta imot hjelp såpass voksen har jeg blitt. Nå når jeg tenker på rusen så tenker jeg bare på de negative tingene ved den, og det er første gangen dette skjer.

Det er helt greit å tvile på meg, det tåler jeg og jeg tåler veldig godt at folk setter spørsmålstegn ved alt jeg gjør 🙂 jeg er vant med å være under lupen til mennesker som prøver å finne feil, så å sette spørsmålstegn ved meg er helt greit så lenge dem gjør det i ansiktet på meg 🙂 jeg har blitt allergisk mot falskhet og løgner, og det vet absolutt alle rundt meg og respekterer det utrolig nok også! Jeg får faktisk respekt ifra mennesker som aldri har respektert eller stolt på meg så dette gir meg en mektig og deilig følelse. Jeg holder alltid det jeg lover og strekker meg så langt jeg kan for alle jeg tror på, så det er godt for sjelen når jeg ser det virker. Jeg er ett menneske og jeg kommer alltid til å gjøre feil, jeg kommer aldri til å bli perfekt og jeg streber heller ikke etter å prøve å bli det, livet mitt har vist at ingenting fungerer om man ikke er fornøgd med seg selv, at man føler man er god nok som man er, og ingenting fungerer om man ikke respekterer seg selv og har kjærlighet til seg selv. Det er litt vanskelig for meg nå og ha masse kjærlighet til min egen kropp, men jeg er på vei! Og jeg har ganske masse erfaring med spiseforstyrrelser og har alltid hatt dårlig selvbilde, men nå når jeg har funnet denne kjærligheten for meg selv så går jeg aldri tilbake til å kontrollere min egen vekt igjen, fordi den har så lite å si for meg, jeg bryr meg rett og slett ikke om hvordan jeg ser ut, fordi jeg vet dette bare er midlertidig og kan gjøres noe med snart, men jeg har også respekt for meg selv nok til å aldri trykke meg selv ned, selvom jeg nesten gråter når jeg ser meg selv i speilet til tider. Det handler om hvordan man tar dette, og her blir det tatt med mye humor! Jeg ler meg ihjel over min egen kropp flere ganger for dagen. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å le når jeg plutselig ikke klarer å gå fordi en muskel strammer seg, en muskel jeg aldri visste fantes, og slik er det hver eneste dag. Det er rart når plagene flytter på seg, og blir værre og bedre helt utav det blå. Da må en bare le og ta det med godt humør!

Drømmene mine er helt syke for tiden, og jeg våkner i en pøl med svette hver natt, det finnes ingen logikk i disse drømmene og jeg husker som regel det meste når jeg våkner. Jeg tror underbevisstheten min prøver å vise meg hva som skjer om jeg sprekker denne gangen, men jeg håper at jeg slipper disse drømmene snart også, for det påvirker meg på en negativ måte, og får hjernen til å kverne på dagtid. Det er utrolig ubehagelig å drømme om sprekking og drikking, fordi jeg kjenner på følelsene jeg ville fått om det skjedde. Drømmene mine er så virkelige, og jeg blir kvalm når jeg våkner fordi jeg føler på disse følelsene. Det sviket skal jeg aldri igjennom, det ville blitt for mye for meg, men jeg syns det er rart at hjernen fungerer slik. Jeg får advarsel hver gang jeg sover føler jeg, om hva som kan skje om jeg tråkker feil på denne veien her, og dit skal jeg ikke igjen!

Dette livet er virkelig verdt å leve! Jeg føler lykke tross smerter og kropp, det er inni meg og inni sjelen min. Det er ingen ytre ting som kan forandre dette, uansett hva som går galt rundt, så ligger dette i sjelen min og blir ikke påvirket som før, det har skjedd en endring i meg selv og rundt meg, jeg har blitt trygg nok nå til å våge mer, jeg føler kjærligheten rundt meg, så jeg våger å vise min kjærlighet tilbake, og jeg satser hardt for dem jeg tror på! Det er slik livet skal være, og alltid skulle vært! Om jeg hadde hatt det slik inni meg hele veien hadde jeg heller ikke gjort alt jeg har gjort, jeg hadde hatt ett godt utgangspunkt og hadde aldri følt behovet for å ruse meg, men jeg er glad for all erfaringen jeg nå sitter med og kan bruke! Det hadde vært feil av meg og bare fokusert på meg selv, det hadde vært helt feil og bære dette aleine og ikke delt, til skrekk og advarsel for andre. Jeg har vært til helvetet og tilbake så mange ganger at jeg kan veien utenat, og nå ønsker jeg å gjøre noe annet som jeg ikke har prøvd før, for mine metoder før har ikke fungert for meg. Jeg har vært blind men nå ser jeg verden klart og uten ølbriller på 😉

CELLUCOR