Denne uken ligger foran oss helt fersk og urørt, og jeg gleder meg masse til å ta tak i den og dag for dag få mest mulig utav den! Jeg skal i dag slippes ut, av denne dvalen som er over oss! Vi er absolutt ikke i noen dvale, jeg har bare ikke vært ute siden Fredag da jeg var på sykehuset, så disse besøkene til sykehuset er på en måte mine høydepunkt blitt! I dag går turen til vakre Eid og jeg skal sjekke hoften min med en MR! Jeg klarer nesten ikke å vente på disse resultatene, og jeg håper dem viser at alt er bra og bare innbilling. Jeg håper virkelig det bare er medisinene som gir meg smertene jeg opplever der, og er glad at legen min tar meg så på alvor som hun gjør! Jeg fikk timen en halvtime etter hun hadde bestilt den til meg, så hun tar tak i tingene, og det setter jeg virkelig pris på!
Det er mandag morgen! Jeg våknet i svette på soffaen igjen, og det lukter ekkelt av kjemikalier av meg. Det er godt jeg har dusj i huset og kan skifte både sengeklær og mine egne klær, ellers hadde dette også gått utover alle som møter meg 🙂 jeg har aldri før luktet som nå, og det eneste jeg kan sammenligne det med er gammel hest! Jeg ser sånn frem til samtlige dager denne uken, og ønsker å gjøre den bedre og mer positiv enn den forrige, der omtrent alt gikk galt og uka bare ble skikkelig dum og negativ. Jeg skal iallefall gjøre alt i min makt for å gjøre denne nydelige uken bedre! Og det er ett godt utgangspunkt for det meste! 
Denne uken håper jeg blir anderledes og bedre enn forrige og jeg skal prøve å gjøre noe med mine tunge tanker som har virkelig rasert meg denne helgen spesielt. Det har vært en tung helg å holde seg edru på, men jeg har fortsatt ikke vikt ifra valget jeg tok i Desember. Det er av og til motivasjonen går helt i kjelleren og alt bare er svart for meg også, men jeg er bestemt og en sta jævel, så jeg står fortsatt med ryggen rak og hodet hevet. Jeg legger bort alt av dårlige følelser og tanker og prøver å gjøre det beste utav denne uken som kommer susende imot oss.
Denne dvalen har begynt å bli seig for de fleste, og jeg ser på sosiale medier at det ikke bare er oss som snart går oppover veggene her av kjedsomhet. Vi har begynt å ta det utover hverandre, og i går var humoren våres så dårlig og tørr at vi bare ble liggende å le oss ihjel av hverandre. Denne dvalen kunne blitt skjebnesvanger for oss akkurat i våres situasjon, vi kunne kjedet oss såpass at suget kom, det skikkelige suget, og det er jo spådd at jeg skulle bli deppa av nedtrappingen, og ting skulle bli veldig tunge nå fremover mens jeg kutter disse ekle medisinene, så ting kunne absolutt vært værre for oss! Etter forholdene har vi det veldig bra, og vi har hverandre! Alt er jo på vent, og min kjære skulle jo inn og greier, men venter på nærmere beskjed. Vi kødda stort med dette i går da humoren var som værst, jeg tenker vi begge trenger hjelp til diverse både her og der når det står på som værst her i stua, og jeg er glad ingen får det med seg og ingenting havner på film. Da hadde begge to fått fast plass, og vi hadde måttet være der kansje på livstid. 🙂 dårligere humor og spøker skal man leite lenge etter, og jeg er glad vi har hverandre til slikt, for andre mennesker hadde ikke forstått noe som helst!
Her velger vi å kjede oss tenker jeg, for vi trenger det jo ikke om vi ikke ønsker det, eller er så late blitt at vi faktisk velger å la oss selv forfalle på dette viset. I går var det såvidt jeg orket å lage middagen og jeg har planlagt å lage pastasalat nå siden nedtrappingen startet for flere uker siden, det er noen ting som ikke blir satt ut i liv, og jeg nyter dette på sett og vis. Før hadde alt blitt satt ut i liv, samtidig og fort og greit. Nå er jeg litt tregere, og trenger litt mer tid på ting, men jeg selv er også i mer balanse, og da er det greit å nyte det. Man savner ikke ting før man ikke har det lenger, og man legger ikke merke til det før det blir tatt ifra deg, så denne roen bare nyter jeg for det fulle akkurat nå. Jeg sovner igjen etter noen timer våken som var helt fullstendig umulig for meg, og man blir litt lei av å våkne mellom 3 og 6 hver eneste natt når man virkelig trenger søvnen og har fulle dager!
I dag har jeg ikke mulighet til latskapen med soving på morran, for endelig slipper jeg ut, og endelig får jeg kjørt litt bil igjen! Den har stått og ventet på meg hele helgen stakkars, og jeg hører den skriker etter meg og tur! Det blir deilig å komme ut og trekke frisk luft, og med mine forhåndsregler så er vel sykehus den tryggeste plassen man kan oppholde seg med deres restriksjoner. Pårørende og alle andre som ikke må være der, får ikke lov å komme innfor dørene, det er mange stasjoner med antibac, du blir spurt om mange ting for å skjerme sykehusene, og dem tar bare inn dem som haster eller dem må ta inn av andre grunner. Det er en ro over dem som jobber, og jeg har ennå ikke merket noe redsel på sykehusene annet enn forhåndsreglene dem må ta for å beskytte oss andre og seg selv. Jeg føler meg vanvittig trygg når jeg er der, og jeg finnes ikke redd for egen del.
Dette blir en kjempedag for oss! Jeg skal dusje av meg kjemikalielukten og smøre trynet mitt med masse sminke så jeg våkner og føler meg pittelitt fresh! Det trenger jeg virkelig nå kjenner jeg, så det er bare å styrte innpå kaffe, så jeg får den late kroppen min ned to etasjer og ned til dusjen vi har i kjelleren. Alt er tiltak, og Roma ble ikke bygd på en dag, det er godt vi har nok av tid, aaaaltfor mye tid! Så jeg faktisk får gjort noe av planene jeg legger meg 🙂
Ha en fantastisk Mandag kjære lesere <3