Annonseinnlegg

Dette gleder meg STORT denne vakre lørdagen!
Måløy24 har valgt å fremme saken min enda en gang! For å få blest om gruppen som starter på onsdag, og det varmer det engasjerte hjertet mitt! Jeg føler dem får frem det jeg mener, og att dem fremstiller meg på en bra måte 😉 så tusen takk for det. Det er viktig nå disse dagene att gruppen får oppmerksomhet og att alle som sliter får det med seg, og ikke er redde for å ta kontakt. Men vi har samlet en god gjeng, så jeg har virkelig troen på dette i lille Måløy by.
Jeg fikk sove til kl4 i natt, men er uthvilt og klar for dagen jeg 🙂 sitter og prater med en gammel kamerat og planlegger hvordan jeg kan hjelpe folk på enkle og billige måter! Og ideer strømmer igjennom hodet mitt. Jeg har alltid hatt en fetish for notatbøker, og den har jeg hatt siden ungdomskolen 😉 så nå noterer jeg alle ville ideer og tanker som kan føre til aktivitet, stabilitet, rutiner og annet for mine venner.
Det er så små ting man kan gjøre, og det koster meg ingenting! Jeg er åpen for forslag og alt blir vurdert.
Jeg tenker en tavle på nav til småjobber! Jeg tenker matleveransene til Frelsesarmeen, jeg tenker turer i fjell og den vakre naturen våres, jeg tenker gode samtaler med systemet så mange har problemer med. Jeg har bilen min, så jeg får gjort mye av de småtingene føler jeg. Jeg kan kjøre rundt der jeg ønsker å gjøre de store tingene små for dem jeg er glad i, og det er en glede!
Så lenge jeg har kontroll på avtaleboken min, kontroll på min egen rusfrihet, kontroll på hjemmet mitt og mine private avtaler, så vil jeg strekke meg langt for dere. Jeg har motet, og til tider frekkere enn musa jeg har her i leiligheten her.
I dag skal vi kjøre den gamleveien til Førde og møte verdens beste barn og det bruser i meg! Det bruser av glede, fordi jeg får møte dem igjen, og det bruser i meg fordi datteren min tør å åpne seg til meg. Det varmer så stort når hun sier hun stoler på meg, elsker meg og tør å være åpen for meg. Da har jeg gjort noe rett, da har jeg ikke bare vært den rusmisbrukeren som ikke kom seg videre etter dem ble tvangsplassert. Jeg føler jeg har brukt disse 11årene godt, jeg har vært bevisst på å ikke vise tristhet eller ta med meg Måløy på samvær med dem. Jeg har grått etterpå, kansje etter en øl eller to. Men aldri vist dem hva jeg føler når jeg må reise ifra mine egne barn. Jeg vet hvor godt dem har det, dem har det så stabilt dem kan ha det, men jeg vil alltid være her for dem. Og alt jeg gjør her i verden, gjør jeg for dem. Jeg ønsker å endre inntrykket folk har av meg, jeg ønsker ikke å bli husket for alt det negative. Jeg vil bli husket for den engasjerte, tullete Monica jeg er, jeg har ett stort hjerte, og deler ofte for mye med andre.. men denne gangen føler jeg att jeg ikke deler for mye, jeg har lært å sette meg grenser for meg selv her i hverdagen. Jeg snakker ikke med fulle folk, jeg godtar ikke stygge meldinger, jeg godtar heller ikke mennesker med dårlige holdninger mot det jeg gjør nå, men jeg respekterer meg selv nok til å flytte meg fra situasjoner som kan være skadelig for min egen rusfrihet, for den kødder ingen med.
Det er rart å tenke på att jeg ikke har tenkt tanken på en øl siden 18.Des.. jeg trodde det ville bli mye værre. Jeg har med hånden på hjertet aldri sett meg tilbake, og ønsket å bli full siden da. Det er jo ikke såå lenge siden, men jeg ville tro jeg ville merket noe sug.
Jeg har det så godt med meg selv på tross av vannet i kroppen som hoper seg opp, men jeg ser enden på dette også. Alt ligger liksom til rette for meg, fordi jeg jobbet knallhardt de første ukene med organiseringen av alt som skjer. Jeg kan bare slappe av og bli kontaktet av folkene på en måte. Jeg slipper å stresse meg opp over alt som skjer, for jeg ser det komme, fordi det er planlagt så godt.
Jeg skjønner att noen kan bli bekymret for meg siden ting går så fort, men jeg har alltid vært slik. Jeg gjør aldri noen ting om jeg ikke vet jeg ikke kan gjøre det 100%, om jeg vet jeg ikke kan klare å gjøre noe så lar jeg være. Men klarer tingene jeg mestrer ekstremt godt, og jeg liker å se resultatene kjappest mulig. Jeg er en rastløs sjel, men nå har jeg endelig noe å bruke kreativiteten min og evnene og erfaringene mine til.
Jeg har så lyst å starte ett foretak for å få alle planene mine ut i verden. Jeg har så lyst å gjøre de småtingene lettere for en rusmisbruker, og vil ikke att dette bare skal bli en liten gruppe som samles, selvom det er vell og bra.
Jeg har så mange ideer, og vet hva vi egentlig trenger når vi står oppi ting. Fokuset er klart og tydelig for meg, og jeg vet hvordan jeg skal forandre hverdagen til mange.

Måløy 24 har delt enda en gang! Dem har delt saken min før, og nå ville dem friske opp minnet til folket! Jeg er beæret over oppmerksomheten på en så viktig sak, og håper att folk leser den og besøker denne bloggen. For det er mange som ikke har fått det med seg, som bare har lest om meg i avisen. Det syns jeg er trist. For da får dem ikke med seg hele historien bak, om hvorfor jeg starter denne gruppen nå, og hvorfor jeg får så mye oppmerksomhet akkurat nå. Ikke bare for meg, men for alle jeg er så glad i <3

Jeg elsker dere lesere, og dette gjør meg så motivert, glad og jeg får tømme meg for tanker. Tusen takk for att dere lytter til meg, lærer av meg og velger å gi meg en tjangse til å vise dere att jeg ikke svikter denne gangen. Del gjerne bloggen min på facebooken deres, eller andre sosiale medier, så flere får med seg denne bloggen og kan lære litt. Love u all!

Legger ved noen bilder av saken til Måløy24 som ligger på facebook! Jeg har også en gruppe på facebook der jeg legger alle innleggene mine etterhvert, så det er enklere å følge med! Den heter tilbaketilhverdagen 🙂 jeg har facebook der jeg legger ut alle innlegg. Så alle får den med seg om dem vil.

Legger ved reportasjen og c4 fra gymgrossisten! Juhu annonsert innlegg