Nå ligger jeg i sengen med boka mi og krysser alt jeg har for en god natt og legger alt fokuset mitt i at morgendagen blir bedre en de siste dagene jeg har hatt 
Det er det eneste man kan gjøre i en situasjon som dette, bokstavelig talt.
Når man har lite å gå på av ifra før er det ikke særlig stor motgang som skal til for og velte en og aldri før har jeg følt meg svakere. Jeg svimer av bare av tanken på det som foregår bak på ryggen og er veldig takknemlig for at jeg slipper og se det, jeg har rett og slett blitt en pingle etter operasjonen. 
Jeg har gått 2230 skritt i dag og er på forunderlig vis fornøgd med det og har akkurat inntatt propud-pudding og grønne druer 
Nå når natten står for tur kjenner jeg at jeg ikke gruer meg så hardt som jeg har gjort til selve sovingen, den har skapt stor angst for meg men har bare blitt bedre og bedre for hver dag som går. Noen ganger må man bare fokusere på de positive tingene og det tenker jeg også å gjøre.
Natta verden
Lyst og følge oss videre? 
Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 
meld dere inn og følg oss videre Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share