Frykten jeg kjenner på er lammende, jeg kjenner på hele kroppen at den er i ulage og jeg føler meg som en Laban! hele sjelen rister liksom . . . At ett foredrag skulle frembringe slike følelser av og fullstendig miste kontrollen hadde jeg ikke sett komme men når det kommer til og utlevere foreldrene mine så kjenner jeg at det sitter langt inne.
Jeg er datter av en alkoholiker, som igjen er sønn av en… osv. For meg finnes det ingen poeng i og lage ett foredrag om livet om jeg utelater denne delen av tradisjonene som går i arv, nemlig rusavhengighet. Uten disse historiene får ikke foredraget riktig kontekst og det skaper det fulle bildet av hvordan det er og vokse opp med rusen rundt seg.
Hver eneste gang jeg skriver ord som omsorgssvikt så kjenner jeg at det krymper seg inni meg og jeg kjenner ubehaget som vrenger seg inni meg, ingen ønsker vel og snakke om sine egne foreldre på denne måten? den dårlige samvittigheten pulserer men jeg må være ærlig også i dette foredraget.
Nå har jeg jobbet på spreng og skrevet 15 sider, jeg har også sendt bilder slik at en powerpoint blir laget. Jeg har tenkt og ha en video som start på foredraget og en sang til avslutning også får jeg bare ta det som det kommer! nå kjenner jeg at jeg må legge meg, hodet snurrer og klumpen i magen blir bare større og større.
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen meld dere inn og følg oss videre
Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund!
her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Heier på deg!!
Takk Hilde
Tøft men blir godt når du er ferdig. Stå på og jobb deg gjennom det

Godt å få det ut, har opplevd div i barndommen men å holde foredrag på det hadde jeg ikke turt. Du er sterkere enn du tror kjære deg.




Astrid

