Jeg har vel aldri vaska og rydda huset så kjapt som jeg gjor i dag plutselig grep ånda meg og da går det fort i svingene. Jeg makter ikke å legge meg i kveld og føle at jeg ikke har fått noe utav dagen! Det orker jeg bare ikke.
Oppvasken er tatt og gulvene er rene, klesvasken er påbegynt og stua strøken og selvfølelsen er langt bedre en da jeg starta! bare det å ha fått gjort NOE, det kan være hva som helst bare det gir mening.
I dag var det helt vanvittig vanskelig å komme i gang!
På de dagene jeg jobber så har man en naturlig start der man drives i gang automatisk, man går på autopilot og dagen går av seg selv men på dager her hjemme kjenner jeg at det går lang tid før dagen virkelig starter.
I dag kickstartet jeg dagen med egenpleie! jeg tok meg en lang varm dusj og sminket meg og brukte lang tid på og bare dulle med meg selv
Først da var jeg klar til å gripe dagen og vips var jeg i gang med å rydde leiligheten her!
Vi er to rotekopper som bor sammen men jeg rydder desidert mest av oss! jeg føler at jeg bruker hvert eneste ledig sekund på og rydde og stelle her.
Nå som jeg endelig har fått startet denne dagen er det snart tid for at Sebastian kommer hjem ifra jobb, så jeg får sette i gang og faktisk få gjort litt slik at han ikke tror at jeg bare går og slabber rundt her. Selv om det faktisk er det jeg har gjort
Jeg er helt avhengig av stabilitet også i dagsform og jeg trenger at formen er jevnt over bra, hverdagen min er hektisk og jeg må fungere derfor ble jeg engstelig i går da jeg oppdaget dette.
Jeg hater å være avhengig av medisiner men har forsona meg med at dette bare er ett verktøy for og ha ett bra liv.
Jeg har en del usikkerheter og jeg merker at jeg i noen situasjoner ikke er like selvsikker og trygg på meg selv, jeg prøver meg frem i ett ukjent terreng og tar ett skritt av gangen.
Noen bumper i veien blir det men jeg er glad for at jeg har ett sted og plassere tankene mine også på dårlige dager, dere har gitt meg dette stedet og støtten jeg finner i dere er massiv og viktig for meg.
Jeg er verdens heldigste som har en slik heiagjeng som dere! Noen ganger hjelper det bare å si noe høyt, så er man ikke aleine med tankene lenger.
I dag er det onsdag og etterverngruppe i kveld venter oss som alltid på onsdager, denne gangen blir det helt spesielt siden vi skal ha årsmøte i helga og jeg gleder meg til samtalene rundt dette. Jeg gleder meg slik at jeg har sommerfugler i magen! jeg savner flokken min skikkelig og kan nesten ikke vente til denne uka er over og lørdagen kommer.
Imens jeg venter på lørdagen skal jeg lage en tale til denne begivenheten, jeg skal ha simulering på jobb og skal prøve å gjøre dette til en bra uke! det er så deilig å ha noe å se frem til og det føler jeg at livet våres er fylt med, slike ting man bare gleder seg masse til! heldigvis.
Nå sparker jeg igang denne onsdagen, ute laver snøen ned og det ser ikke ut som det har noen ende heller! det er iskaldt men vakkert på samme tid og jeg klarer ikke helt å bestemme meg om jeg er imot eller for denne plutselige vinteren nummer 50.
Vi blogges snart
Jeg klarer ikke helt å bestemme meg om jeg er imot dette eller for.
Jeg er i utgangspunktet svært skeptisk til medisiner og har egentlig unngått slike helt siden den dagen jeg kutta rusen. Bare jeg tenker på og være avhengig av medisiner for og fungere i hverdagen gjør meg fysisk uvel.
Selv da jeg lå her med knekt rygg og akkurat hadde operert inn to plater og ni skruer gruet jeg meg over å måtte ta smertestillende og med det samme jeg merket at det ikke smertestilte meg og bare gjor meg susen i hodet kuttet jeg dem på dagen, imot legens anmodning. Jeg var livredd den gangen for og tråkke feil, gjøre noe som ville trigge.
Nå har jeg jo startet opp med medisiner for ADHD og har etter en utprøvingsprosess ifra helvetet endelig funnet både dose og type medisin som fungerer.
I dag fikk jeg meg en ekkel oppdagelse da jeg var tom for medisiner og bare fikk tatt halve dosen min i dag tidlig, det gikk også litt utpå dagen før jeg fikk skaffet nye og tok da resten av dagsdose.
Jeg har hatt vondt i hodet, ikke hatt fokus og har generelt følt meg rar i hele dag og det eneste jeg kan fundere ut som grunn er at jeg ikke tok hele dosen i dag tidlig.
At bare en slik liten ting skal utgjøre en slik stor forskjell på meg gjør meg skremt og jeg kjenner at jeg overhode ikke liker at så lite gjør meg så “annerledes” At å ta halve dosen skal kunne ødelegge en hel dag er ingen god følelse og jeg tar meg selv i å angre på at jeg startet denne prosessen.
Jeg liker jo i utgangspunktet ikke at jeg må ta disse medisinene, jeg har min skepsis og etter i dag har min skepsis bare skutt i været.
Tanketomt tv i bakgrunnen og levende lys i stua. Energien er på bunn!
Hele grunnen til at jeg kastet meg inni dette var jo skolegang, at jeg uten medisiner ikke kan se for meg at jeg klarer å ta videreutdanningen jeg drømmer om. Grunnen til at jeg ikke har gitt opp for lenge siden er jo denne skolen som frister der fremme.
Jeg vet ikke men jeg kjente i dag at jeg ble skikkelig skremt. Tenk om jeg en dag står der uten? har jeg tatt feil valg? er det riktig å medisinere seg for ADHD?
Gaaah!
Etter jeg kom hjem ifra jobb har jeg vært på nøyaktig samme sted! jeg har hatt tanketomt tv surrende i bakgrunnen og har ikke maktet å en gang vurdere å sette meg ned og skrive noen ord her på bloggen.
Dette innlegget ble langt lengre en jeg såg for meg, men tankene har virkelig kvernet i dag.
Natta bloggen, jeg satser på en langt bedre dag i morgen
De varierende nettene og hektiske dager har tatt det beste av meg og det er ikke ofte jeg sier det men i dag er jeg faktisk helt ferdig! det eneste jeg har lyst til er å svøpe meg i denne sofaen og ikke gjøre noen verdens ting resten av dagen!
En tung dag! rett og slett! Jeg var faktisk så ferdig at jeg ikke maktet å stoppe bilen å fotografere ei heller på hjemveien i dag, Vestlandet viser seg ifra sin beste side og om jeg har værgudene med meg er det likens vær i morgen slik at jeg kan gå ut og leke litt med kameraet mitt, virkelig få feiret at jeg igjen har en skikkelig mobil med å gjøre det beste jeg vet.
For i dag får bloggen være blogg!
Jeg vet at dere har tålmodighet med med meg. Snakkes senere
Fokuset måtte være på veien og jeg tok meg selv i å bare nyte kjøreturen til jobb på slike dager bak rattet på egen bil minner jeg meg selv på hvor heldig jeg har vært! Jeg er klar for å gripe dagen! Gjøre det beste utav den og skape magi er du?
Enden på det store prosjektet som jeg trodde aldri ville ende!
Kjellerbadet som har skapt mye hodebry!
Mange mange timers arbeid er omsider over!
Det er ferdig for svingende! Dette skriver jeg med den største glede i hjertet! vi er ENDELIG ferdige og jeg som aldri er fornøgd med noe er så fornøgd at det er flaut! (med tanke på at det er jeg selv som har gjort det).
Selv pappa som overhode ikke har greier på slike ting sa at jeg burde vurdere å bli interiørarkitekt men jeg har andre ting jeg brenner sterkere for. Men en dag når jeg får masse fritid skal jeg vurdere det! viktig å ha drømmer! ikke sant?
Min kjære mann ble også veldig fornøgd med dagens innkjøp (heldigvis) han syns jeg fikk mye for pengene og at rommet så ut som ett helt nytt rom med de nye tingene.
Denne tenker jeg å pimpe opp med noen grønne kunstige planter!
I natt kommer jeg til og sove som en baby og det trenger jeg for i morgen starter uka for alvor for meg og jobben venter.
Denne uka skal jeg på simulering og lære meg mer om hvordan jeg reagerer i krisesituasjoner! det kan bli spennende å se om jeg får latterkrampe og ikke klarer å ta det på alvor men jeg håper at jeg klarer å beherske meg.
I helga venter årsmøte for Rusettervernet og jeg kan nesten ikke vente med å reise avgårde og møte familien som vi har valgt selv! jeg savner dem alle når det går en tid imellom vi ses. Jeg skal holde tale for første gang på veldig lenge men med dette publikummet så føler jeg meg trygg og god.
Nå er vi ferdige med dette prosjektet i kjelleren så jeg kan fokusere på helt andre ting! på fridager fremover tenker jeg å komme meg ut og nyte naturen ilag med kameraet mitt, det er jo det jeg trives best med men det har rett og slett ikke fått plass i livet mitt i det siste.
Nå skal det settes av tid til slike ting. Slike ting som bare er viktige for meg
Tusen takk for at jeg har fått delt dette prosjektet med dere! det har motivert meg til og fortsette og ikke stoppe opp i arbeidet, selv på dager der alt bare har strittet imot.
ENDELIG kan jeg legge ifra meg denne mobilen som jeg har lånt med Sebastian som OVERHODE ikke fungerer som den skal! endelig kan jeg slippe en mobil som ikke lader og som går tom for strøm uten at en bruker den! ENDELIG kan jeg ta skikkelige bilder igjen!
Jeg sendte jo telefonen til reparasjon etter å ha mistet den i bakken! jeg hadde heldigvis god forsikring men dem har valgt å gi meg en ny fordi det er vanskelig å bytte glasset på kameraet bak. Det har vært noen frustrerende dager men det har gått fortere en jeg noengang har opplevd før! Det er bare 5 dager siden jeg sendte den ødelagte mobilen i posten veldig veldig fornøgd!
Det er rart hvor viktig det faktisk er når man driver en blogg som dette og deler på sosiale medier, uten ett skikkelig kamera blir ingenting bra. En god mobil er en vesentlig ting i tilværelsen og jeg som har sagt at jeg ikke er materialistisk .
Fått skrudd sammen benken
En gledens dag i heimen!
SÅ til reaksjonen til min kjære ektemann!
I forrige innlegg spøkte jeg om at han ville klikke når han kom hjem.
Jeg må først bare si at han ikke er typen til og klikke rabiat, han er det roligste mennesket jeg har møtt faktisk så det var selvsagt bare en spøk Men jeg ville trodd at han ble litt sur når kona har vært ute og handlet inn stort men når han kom inn døra her hjemme så var det nesten så han ventet det, jeg begynner å lure på om han har blitt for vant med mine smågærne sprell og tar dem som den største selvfølge.
ENDELIG ett kamera som virker!
At jeg en dag har endret ett helt rom er liksom helt vanlig…. Kanskje han bare har blitt vant med galskapen? eller så liker han bare det jeg skaper her hjemme, jeg håper på sistnevnte
Det er ingenting av dette vi tar som en selvfølge, å kunne skape ett hjem sammen var ingen selvfølge da vi møtte hverandre.
Vi har tatt bevisste valg helt ifra starten, vi ønsket oss ett liv sammen og da var det ingen plass til rusen.
Jeg har aldri vært så lykkelig langt inni sjela som med dette vesenet av ett menneske, hver eneste dag gjør han noe som beviser meg at vi to hører sammen.
Oss to er balanse.
Vinteren har kommet IGJEN!
NÅ skal vi i kjelleren og skape magi, om dere skjønner hva jeg mener Jeg kan nesten ikke VENTE med å herje løst med ett kamera som faktisk fungerer! Wiiiiiii! Så glad jeg er nå!
Det er lettere å be om tilgivelse en tillatelse og i dag kom spontaniteten min kraftig til uttrykk på salg på Europris.
Jeg tenker å poste dette innlegget med det samme, slik at mannen min får til tid og svelge dette før han kommer hjem! han er nemlig en fast leser av denne bloggen.
Jeg ser ikke for meg mannen min klikke, ei heller å bli skikkelig forbanna, ikke for slike ting. Men jeg tenker at om han ikke blir litt sur nå, så blir han det nok aldri.
Jeg har kjøpt en benk til badet nede etter å ha vurdert ulike skap med god plass, vi trenger mest av alt ett sted å sette oss ned OG ett sted å plassere klærne våres når vi dusjer.
Dermed ble planen om ett stort skap skrapet til fordel for en hylle og en lekker benk under. Jeg har også kjøpt silikon og pumpe til den for og tette alle hull for og unngå vannlekkasjer. Så når min kjære ektemann kommer hjem skal det store runde speilet oppå veggen og badet skal endelig bli helt ferdig!
Akkurat nå føles badet veldig tomt og jeg er sikker på at når alt kommer på plass vil det føles lunt og deilig å entre dette badet.
Jeg hadde forresten mammas velsignelse da hun hjalp meg og plukke ut disse tingene, ett godt argument jeg skal bruke når Sebastian kommer hjem!
Nå blir det lenge til jeg starter opp noe så stort prosjekt som dette! det lover jeg.
Ute stråler sola over ett snødekt iskaldt landskap og slikt vær vil være standarden en tid fremover så det er like greit å bli vant med det.
I går delte jeg litt om hvordan det egentlig har vært og snu ryggen til alle sine venner og endre livet og i dag ønsker jeg å ta opp tre følelser som man ikke kan bruke til noen verdens ting og tre følelser jeg har måttet eliminere ifra livet for og klare meg. Innlegget ifra i går finner du her:HER
Bitterhet, skam og anger. Tre følelser jeg har slettet i livet mitt
Først når jeg klarte å legge bort disse tre følelsene kunne jeg føle meg fri igjen.
Jeg skal love dere at det har vært vanskelig å ikke bli bitter når jeg har lest igjennom barnevernspapirene og jeg igjen og igjen leser om svikene mot meg som barn.
Jeg leser en hel side med skader jeg har pådratt meg, der mobbingen kunne blitt oppdaget av legene som både sydde meg sammen igjen og som fikk inn ei lita jente på kontoret sitt flere ganger bare iløpet av noen få måneder. Sak lagt bort….. tre ord som går igjen i papirene ifra barnevernet og det eneste svaret jeg får er at det aldri ville skjedd i dag.
Det hjelper ingen.
Jo mer jeg tenker på det jo verre blir det, mange ganger har jeg kjent at bitterheten holder på og gripe meg men jeg kan ikke gå dit. Bitterhet spiser deg opp innvendig men det er en behagelig men farlig følelse å gå inni.
Jeg har veldig mange ting jeg kunne blitt bitter for men heldigvis har jeg hatt mennesker som har gått veien før meg som har forklart meg hva som skjer når bitterheten tar over, man kan ikke bruke den til noe som helst.
Skam har vært en del av hele livet mitt, jeg har skammet meg over så mange ting at det er vanskelig å få oversikten.
Jeg husker skamma ifra barndommen, der jeg skammet meg over å ha en pappa som drakk og skammen jeg dro med meg hjem ifra skolen. Alle disse unnskyldningene jeg måtte komme opp med, om hvorfor tingene mine var ødelagte eller hvorfor jeg var så sint. Jeg skammet meg over at jeg ikke var denne velykka og populære, jeg svøpte meg inni løgner for at mamma og pappa ikke skulle få vite om mobbingen.
Skam er en stor del av historien men blir ingen del av fremtiden. Jeg velger å snakke om disse tingene istedenfor å mate skamma.
skammen over alt jeg har ødelagt, skam over å ikke klare å være en mor, skam over alt jeg har vært.
Skam kan man ikke bruke til noe som helst. Skam må være den følelsen det var deiligst å legge ifra seg, den gangen da jeg lærte og bare forflytte den skamma ifra mine egne skuldre og gå vekk ifra den. Det er det viktigste jeg har gjort.
Å holde foredrag og fortelle historien min høyt har gjort at jeg har klart å legge den ifra meg, hver gang jeg har holdt ett foredrag har jeg oppdaget flere og flere ting som viser at den skammen jeg har bært har ikke vært min. Det er andre som burde bært den ifra start, jeg var bare ett barn men jeg har plassert dette ansvaret og skammen på meg selv. Foredragsholdinga mi har lært meg å tilgi meg selv.
Anger kan man bruke til å gjøre opp for seg om man har gjort noe galt, man kan angre seg og vise anger for å få tilgivelse. Anger kan man bruke for å komme seg tilbake på riktig spor men det er viktig at man legger den bort fortest mulig, at man fikser det og begraver den for anger er også en følelse som man kan svøpe seg inni og anger kan være noe som ødelegger fremdriften og hindrer deg i å gjøre disse skrittene som er nødvendige for å gjøre ting godt igjen.
Istedenfor og angre på fortiden sørger jeg for å dele budskapet og historien min i håp om at den aldri skal gjenta seg.
Jeg har angret og brukt så ufattelig mye tid på å angre, jeg har måttet legge den bort for og klare å ta tak i livet og gjøre de endringer jeg har måttet gjøre. Å angre hindrer deg i å komme deg fremover og anger fører deg ingen vei.
Å lære seg at disse tre følelsene kan ødelegge mer en det bygger opp har vært en viktig lærdom for meg og å være bevisst på dette i hverdagen har gjort at jeg klarer å studere min egen historie uten å gå helt inni den, om dere skjønner.
Nå klarer jeg å sortere og oppdage nye ting ifra fortiden uten at det ødelegger meg, uten at traumene kommer tilbake og uten at det sluker meg helt. Jeg klarer rett og slett å forstå hvorfor jeg har gjort disse tingene jeg har gjort og ser kjedereaksjonen livet mitt faktisk har vært. Det har startet med noe som har ført til noe annet. Ting jeg har trodd har vært fullstendig mitt ansvar har ikke vært det og det er rart hvor blind man kan være om sitt eget liv når man ikke våger å gå inni materien og drukner seg i rus isteden.
Å ta ett oppgjør med disse følelsene har vært brutalt men vesentlig for min rusfrihet. Dette ble ett langt lengre innlegg en jeg planla men jeg håper dere forstår hva jeg mener. Dette er basert kun på mine egne tanker, dette gjelder ikke alle situasjoner men er ifra eget levd liv.
Ha en fantastisk start på mandagen venner, takk for at jeg får tømme meg her til dere.
Jeg har hatt venner som har gått veien før meg og som har lært meg om disse tingene som er mer ødeleggende en oppbyggende. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten mentorene mine.Uten denne mannen hadde denne reisa aldri blitt til. Jeg hadde aldri våget og kuttet alt jeg kjente uten å ha han med meg på veien.
plutselig grep ånda meg og da går det fort i svingene. Jeg makter ikke å legge meg i kveld og føle at jeg ikke har fått noe utav dagen! Det orker jeg bare ikke.
bare det å ha fått gjort NOE, det kan være hva som helst bare det gir mening. 
Liker du denne bloggen?
.
Dette skriver jeg med den største glede i hjertet!
