Reklame | Lyko.no
Annonseinnlegg
Det er tid for klaging! Og jeg føler oppriktig at jeg ikke gjør det så ofte, ikke ofte når man tenker på hva kroppen går igjennom. Og i natt har jeg det overhode ikke bra på en flekk! Eneste måten jeg klarer å forklare smertene på er når man har lagt skjevt i sengen over en hel natt, bare at nå føles det som hele kroppen har lagt skjevt og att alt verker. Først trodde jeg at det var puten som var for stor og at jeg bare hadde lagt skjevt når jeg sov, men jeg merket jo det når jeg skulle komme meg utav sengen og på do, at det overhode ikke var det som manglet meg nå i natten. ALT verker og dunker i kroppen, helt plutselig som alle andre vondter som plutselig dukker opp på merkelige plasser med meg. Og det er faktisk så vondt at jeg ikke klarer å sovne igjen og jeg har ingen tjangse til å ligge videre i sengen og slappe av. Selvom det er det eneste jeg har lyst til akkurat nå. Det er altfor tidlig for meg dette her, men den første kaffekoppen har blitt varmet i microen, og jeg er våken på tvang av min egen kropp som ikke fungerer som den skal. Dere aner ikke hvor deilig det blir å få kroppen med på denne helbredelsen jeg er inni nå ellers, og jeg gleder meg til kroppen også innser at det er på tide å ta til seg forandringene og følge med i tiden!
Akkurat nå har jeg ett hode som fungerer som normalt, og en kropp jeg føler totalt svikter meg med vondter som dukker opp utav det blå og veldig akutt. Det er heldigvis forbigående, og jeg er ikke dødssyk. Jeg har ikke tatt mer enn 3 Paracet siden Januar da jeg kuttet alt av morfin så litt smerter tåler jeg. Jeg måtte bare få ut hvordan denne type medisin egentlig bare ødelegger hele kroppen og alt av funksjoner man helst vil beholde 🙂 den gir deg falske smerter, og nå sitter jeg her midt på natten og har det veldig veldig vondt og jeg vet med meg selv at det bare er noen medisiner som fucker med hjernen min. Jeg er så glad jeg skal nedtrappes helt ned til 10mg denne uka! Jeg har tatt 70mg! Det er sinnsykt mye for en liten kropp. Jeg velger å se de positive sidene ved behandlingen, for det er ett par av dem. For om jeg fokuserer på et negative med dette, så blir alt veldig tungt!
Det blåser her, virkelig! Vi er vant med dette været, og vi liker oss egentlig best her når det raser rundt oss med vind, men nå er det faktisk orkan her, og når det går på sikkerheten løst så er jeg mer skeptisk. Når det blåser kraftig her, er det kjekt å sitte inne og høre på, og det er sjarmerende når lyset i huset blinker og brua synger sangen jeg har hørt helt siden jeg var ett lite barn. Ja det er noe med dette livet på bygda, med dens spesialiteter! Nå er det orkan i kastene, og bruen er stengt. Så nå blåser det så kraftig at jeg har mange ganger vært redd vinduene fysisk skal falle ut, eller knuse i de kraftige takene den har på huset her. Jeg håper vi er like forberedt som alltid her på den fine plassen vi bor og at ingenting blir skadet 🙂 vi er bygd for dette vi, vi kan dette og har det i sjelen våres. Vi tåler det meste, så lenge det ikke blir fysiske skader eller materielle dyre skader så klager vi aldri over været heller (hehe)..
Jeg har som sagt tatt valget om å stå opp midt på natten og satse på at jeg får sovet litt på dagtid, selvom det er en stygg uvane jeg ikke skal pådra meg. Jeg har nok av uvaner og trenger ikke dette også oppå! Men her må man bare være kreativ for jeg er virkelig trøtt i trynet, og med ett dunkende hode og kropp. Jeg har hatt hodepine siden jeg startet nedtrappingen og noen stikkinger i brystet jeg ikke setter helt prisen på! Jeg liker overhode ikke smerter jeg ikke aner hva kommer av og setter pris på å ha kontrollen.
Når det begynner å stikke i brystet tenker jeg hjerteinfarkt med en gang, og jeg ønsker ikke å dø nå. Det hadde vært min flax, da hadde jeg snudd meg i graven og blitt rasende! Jeg hadde gått igjen som spøkelse og aldri fått fred i sjelen. Nå har jeg brukt hele livet på å ønske å dø, nå når jeg først lever vil jeg gjøre det i mange mange år fremover takk!
Dagen i dag blir spesiell igjen, fordi vi ikke får ha det ukentlige møtet våres. Det er trist at det blir slik, men jeg prøver å gjøre så godt jeg kan. Det er vanskelig å sitte aleine i denne perioden og ikke kunne gå fritt ut som man ønsker, eller være sammen med dem man ønsker. Jeg håper folk benytter seg av telefoner og internettet og tar bort toppene iallefall. Jeg har min kjære og mine foreldre, så jeg kjenner det ikke på kroppen som mange andre, dette med ensomhet er farlig og jeg håper alle er ekstra observante på hverandre og ikke nøler med å kontakte hverandre om behovet er der. Det er ingen skam i å trenge noen, det gjør vi alle selvom vi nekter for det. Vi mennesker er flokkdyr, så når man ikke kan følge flokken sin eller være med flokken sin blir vi fort ensomme, og de tunge tankene kommer strømmende. Vi har en egen evne til å krisemaksimere alt når vi sitter aleine med tingene, og det er lettere å sortere når man har noen ved sin side. Jeg har alltid gått med ting aleine, og aldri sluppet noen inn. Helt uten å måtte det! Men jeg har ikke sett det før nå, og jeg har ikke hørt på dem som har forklart dette en milliard ganger før. Jeg er ett menneske som må lære på den harde måten og igjennom meg selv, det er ingen poeng i å fortelle meg noe som helst, ja jeg måtte faktisk falle ned en hel trapp og stå ovenfor døden før jeg åpna øya mine. Så dette er min måte å lære på, rett og slett 🙂
I går gikk noen over mine grenser fullstendig
Jeg og min kjære diskuterer alt hele tiden når ting oppstår, og i går var det dette emnet som kom opp. Jeg ønsker ikke å godta noe annet enn det andre trenger å godta. Jeg krever å bli behandlet som ett friskt og ett menneske som har kontrollen på sitt eget liv, og jeg ønsker ikke å bli behandlet som ett skadet barn.
Når noen truer mitt private liv, eller krenker min rusfrihet så ler jeg egentlig rått av menneskene. Jeg har kommet til dette punktet folk snakker om, men som jeg ikke har forstått før nå. Jeg ønsker å løsrive meg fra alt fra fortiden, men aldri glemme hvor jeg har vært og med den største respekten og kjærligheten for dem som er igjen! Jeg setter meg aldri over noen, belærer dem eller prøver å påvirke og være selvgod. Det har jeg overhode ingen myndighet til og heller ikke noe alternativ, da jeg har vært den værste og gjort de mest vanvittige tingene. Det er ikke lenge siden jeg satt korken på flasken og tok ett livsvalg, så stor respekt over mengden av tid skal jeg heller ikke ha. Men jeg vil ha respekt for den tiden jeg har lagt ned, hvor langt jeg har kommet og alt jeg får gjort.
Jeg trenger ikke økonomiske råd eller innblanding i mitt private liv for der har jeg full kontroll 🙂 jeg trenger heller ikke å høre stygge ord om meg selv som er helt uberettiget og helt usammenhengende. Men jeg tar gjerne kritikk for alt det ille jeg faktisk har gjort igjennom ett helt liv med rusproblematikk og en angst som kuet meg fullstendig.
Igjennom så mange år har jeg opplevd trakassering ifra flere hold og det virker som det er ett sykt spill, for å ødelegge for andre og bare gjøre hevn, og da tar jeg det ikke lenger seriøst. Jeg har kommet til ett punkt der jeg ikke tar til meg lenger når det ikke er rettferdig eller make sence! Og jeg mister bare respekten, den store respekten som var der bare blir borte.
Jeg klarer meg veldig godt i dette nye livet mitt, og jeg har overhode ikke sug etter noe annet enn søvn og kaffe til å våkne. Jeg har ett stort sug etter røyk og mat også, men litt laster må man da ha, og jeg kan ikke kutte alt på en gang! Jeg kommer ikke til å plutselig sprekke utav det blå, og jeg har kontrollen over meg selv og mine tanker. Det er ingen her i verden som kan få meg til å sprekke, og det er heller ingen som kan provosere meg til å vurdere å gå tilbake til det gamle livet. Jeg tar store hensyn til meg selv hver eneste dag, og setter meg aldri i situasjoner jeg ikke ønsker å være. Jeg har en stor respekt for meg selv, og derfor setter jeg ned foten når noen trosser meg på ulike måter som ikke er fortjent overhode. Dette har jeg lov til, og jeg ser på dette som en menneskerett som jeg faktisk får lov å benytte meg av!
Veien er lang og gå, og det vil gå mange år sikkert før folk ikke ser på meg og forhåndsdømmer meg etter alkoholismen, men det må jeg bare forvente, for jeg har virkelig ikke vært noe englebarn. Jeg tåler at folk tviler på min rusfrihet og om denne vil vare. For det gjør meg virkelig ingenting 🙂 jeg vet inni meg, og det er nok for meg.
Men jeg har noen regler for meg selv, og om du ikke klarer å holde dem, så vet du hvor døren er 🙂
neglelakk fra Lyko som jeg bruker!
