Tårene triller nedover kinnene i kveld

I kveld er det gruppekveld som alltid på onsdager og jeg får ikke vært med denne onsdagen heller. Den andre onsdagen uten flokken min og familien min, og jeg tar meg selv i å gråte av glede og ikke sorg i kveld.

Gruppa er i ferd med å gå inni sin andre time og jeg har brukt den første til å gå igjennom alle tingene jeg har fått oppleve på grunn av gruppa og rusettervernet. Jeg har blitt trodd siden første gang jeg møtte dem alle, jeg har fått tillit ingen andre ville gitt meg, jeg har blitt sett og respektert som aldri før av mennesker jeg vet forstår hva jeg bærer på. Dette er unikt og ekte og tårene triller nedover kinnene mine.

Jeg tar meg selv i å savne dem alle, alle disse vi ikke har fått møtt på en stund, som vi gjerne møter innimellom når rusettervernet lager arrangementer for oss, disse opplevelsene vi får fordi vi har valgt og være rusfri og å være i disse omgivelsene er som å være hjemme med mennesker du har kjent hele livet, på tross av at du ikke en gang kjenner mesteparten av dem. Alle vet hvorfor vi er der og hva vi har gått igjennom for å komme dit, du behøver ikke å forklare så mye som ellers og alle har en dyp respekt for hverandre uten å måtte si det høyt. Tårene mine triller av takknemlighet. 

På noen grupper har jeg grått meg igjennom hele 2 timer, noe har sluppet taket inni meg og etter disse to timene har det vært som om byrder bare har lettet ifra skuldrene og disse knutene i magen har blitt oppløst, bare fordi jeg har fått lettet hjertet mitt til mennesker jeg vet aldri dømmer meg. 

For første gang i hele mitt liv har jeg stått foran masse mennesker og talt saken min, fortalt historien min som jeg ønsker skal være en positiv historie med happy ending, og følelsen jeg hadde i magen den gangen ga meg styrke til å vite at jeg kan klare akkurat det jeg ønsker meg, sammen med denne flokken kan vi klare alt. 

For hver eneste gang jeg har møtt disse menneskene som har komt flygende inni livet mitt akkurat da jeg trengte det som mest, blir jeg bare enda mer sikker på at jeg overhode ikke er aleine i denne verden og alltid vil ha dem i ryggen min, fordi dem vet hvor skadet man blir av livet jeg levde før. Aldri før har jeg åpnet meg og gitt tillit på denne måten før, til mennesker jeg aldri har møtt.

For ett menneske som alltid har stått utenfor og ikke sluppet inn er det godt og finne ett felleskap som tar deg inni varmen og tror på deg. For ett menneske som aldri har hatt noen i livet og lene seg på er det godt og vite at man har noen der som kan korrigere deg når du gjør feil og applaudere deg når du er på rett vei og gjør  noe bra. Tårene mine triller for alt jeg har fått oppleve det siste året og alt jeg kommer til å få i fremtiden. 

Jeg har aldri hatt troen på meg selv eller min egenverdi, jeg har alltid trodd at jeg ikke betød noe og ikke var verdt luften jeg pustet inn, helt til jeg oppdaget at jeg faktisk kan gjøre akkurat det jeg ønsker så lenge jeg har flokken min som tror på meg. Tårene mine triller av glede i kveld.

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg