Først må jeg si at pappaen min er den perfekte og ta med seg ut på fotoshoot, makan til tålmodighet har jeg ikke sett maken til. Jeg har stoppet og gått utav bilen sikker ett 20-talls ganger uten at han har rynket på nesen en eneste gang, i dag tok vi turen til Kråkenes fyr og over Kvalheimsfjellet. Jeg vet at det er store motstander mot vindmøller, men vakre er dem.

Jeg bearbeider store saker ifra fortiden, og henter inspirasjon i disse omgivelsene. Vi bor i Måløy og har mange slike steder som bare ligger en liten biltur unna, her henter jeg mye styrke og aldri hadde jeg trodd at naturen ville bety så mye i denne prosessen, prosessen med og skape seg ett liv uten rus.

På dårlige og gode dager kjører jeg på disse “terapiturene” mine, jeg trenger dem for påfyll og for og sortere mine egne tanker, jeg er heldig som har funnet mine måter og håndtere dette nye livet. Dette er en del av min mestringsstrategi.

En dag vil det ikke føles som jeg er ulik alle andre, jeg vil sakte men sikkert gli tilbake igjen i samfunnet og bli ett helt menneske igjen, men naturen vil være noe som jeg alltid vil ha glede av og å oppdage nye steder vil alltid trigge eventyreren inni meg.

Jeg håper dere har glede av bildene jeg deler! og at jeg kan ta dere med inni denne reisen igjennom bilder og ord, aldri før har noen gjort det samme som meg, laget en rusblogg og vist innsiden av denne prosessen. Jeg er stolt over den jeg har blitt.

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share