Jeg har opplevd fysisk alvorlig vold over lang tid

Reklame | Gymgrossisten

Og i flere omganger iløpet av livet, jeg har blitt banket helseløs av den enkle grunn at jeg har sett feil på en annen mann, og jeg har blitt brukt til å dele ett stort trebord og delt det i to med kroppen min som redskap, jeg har blitt voldtatt av den kjæresten jeg trodde elsket meg og aldri ville skade meg, jeg har tatt imot psykisk vold over mange år, bare av den enkle grunnen at jeg var livredd for å ende opp aleine og ensom. Jeg har latt meg trykke ned, blitt slept på asfalt bare i shortsen og en liten t-shorte, etter håret og hele kroppen min har vært oppskrapet og forslått mange mange mange ganger. Jeg har opplevd forhold der jeg har fått skikkelig bank på plasser der ingen kan se dem, jeg har blitt torturert med krenking i flere dager, der telefonen min har blitt konfiskert og undersøkt nøye for gjennomgang av mine sosiale medier. Jeg har våknet om natten til ett slag i trynet med stor makt, og jeg har våknet av at den jeg elsker har sex med meg, når jeg har nektet han dette. Jeg har mange ganger skreket og grått, jeg har kuttet meg selv på kroppen for å få ut den psykiske smerten jeg har hatt inni meg, og jeg har ALLTID holdt kjeften min om det som har skjedd. Jeg har aldri hatt behovet for å snakke med andre om det, fordi jeg har skammet meg. Igjen og igjen har jeg endt opp i forhold som har vært helt vanvittige, og jeg forstår dem ikke selv. Jeg har opplevd så mye vold av alvorlig karakter, store svik som har skadet min evne til å stole på noen, og krenkelser som har gjort at jeg ikke en gang NOENGANG har forbundet sex med kjærlighet. Sex og kjærlighet har aldri gått hånd i hånd med meg, og det har hatt ingenting med hverandre og gjort. Etter så mange overgrep ble sex bare nok en måte å skade seg selv på, for selvskading er jeg jævlig god på! Det ble min måte å krenke meg selv på, og jeg gikk ofte langt i prosessen for å trykke selvbildet mitt om mulig enda mer ned. Jeg er en skadet sjel, og det forstår de fleste med dette rullebladet av elendighet jeg bærer på skuldrene.

MEN om noen beklager seg for det som har skjedd, eller vedgår hendelsene ovenfor meg, så klarer jeg å tilgi! Jeg har den evnen, at når folk står for det dem har gjort mot meg, uannsett hvor alvorlige tingene er så har jeg lært meg å tilgi, og det er overhode ikke for å skåne menneskene som står bak! Det er for å la meg selv gå videre i livet, for jeg har begynt å respektere meg selv, og ha kjærlighet til meg selv, nok til å måtte kunne tilgi, glemme og gå videre. Nå er alle hendelsene bare minner som ikke skader meg lenger på samme måte som før, det er ikke slik at jeg går rundt og tenker på alt det vonde lenger, akkurat fordi jeg har lagt dem bak meg, snakket meg ferdig med dem, og vil aldri la dem ødelegge meg igjen. Slik unngår jeg å bli bitter, aldri gå videre i livet og heller lære av hendelsene så det aldri skjer igjen!

Poenget mitt med dette er at en må vedgå fortiden sin for å kunne gå videre, og jeg tenker at når jeg klarer å tilgi det jeg har gått igjennom av vold og krenkelser som burde ha vært nok til å drepe de fleste, så burde folk som har opplevd ting av mildere karakter også klare å tilgi alle de småtingene som gjør en så bitter og sint på alt og alle. Jeg tenker man må gå videre, og prøve å tilgi for seg selv og sin egen del. Når man bare dveler med alt som har skjedd blir ingenting bedre, jeg har prøvd det hele livet og aldri fortelle om noe som helst og holde alt inne, og det har ført til en angst som tok over hele meg og livet mitt. Det blir en evig spiral som aldri tar slutt, men det smeller til slutt og da er det mulig for seint! Den eneste veien for meg har iallefall vært å ta ett oppgjør med alt, for så å gå videre og gjøre det jeg kan. Det er fysisk umulig å gjøre noe med det du ikke kan kontrollere der ute i verden, det er viktig å ha fokus på det du faktisk kan gjøre med saken og eget liv. Å grave seg ned i selvmedlidenhet og bli bitter vil bare hjemsøke deg helt til det smeller, og først da ser man hvor dum og blind man har vært. Jeg tenker jeg er glad jeg har gått igjennom så mye dritt, for da vet jeg hvor godt jeg har det i dag 🙂 jeg vet at om jeg har en dårlig dag, så kunne den vært så alvorlig mye dårligere! Jeg setter mer pris på de viktige tingene i hverdagen fordi jeg vet hvor vondt jeg før har hatt det.

Jeg er blitt ett mer positivt menneske etter mye hard working, og jeg er stolt over hvor langt jeg har kommet på kort tid! Jeg tar med meg alt jeg lærer og skal bruke det i fremtiden! Jeg ønsker dette, og jeg ønsker det så hardt og på ekte at det er det eneste jeg ser, selv når det er skikkelig mørkt rundt meg så ser jeg målet der fremme, og viker aldri ifra det. All bitterheten og alle de vonde tankene blir snakket og drøftet, og det fungerer såå mye bedre enn å legge det på skuldrene sine og gjemme dem inni seg, for det blir fullt til slutt, og da får en enda større arbeide med å jobbe seg igjennom dem.

Tanken på å sprekke skremmer livet av meg, og jeg nekter å la fortiden min nå meg igjen enda en gang og gjøre det slik at jeg mister håpet som er så sterkt inni meg, det er på en måte ingenting noen kan si til meg som får meg så såret igjen at jeg tyr til alkohol og rus, og jeg blir tryggere og tryggere for hver dag som går. Jeg gjør dette 100% for meg selv, det bare må jeg gjøre denne gangen, for at jeg skal klare dette kan jeg ikke gjøre det for noen andre. Og jeg kommer aldri til å gi opp denne kampen som er så inderlig verdt det! Jeg har nå så mange ting å se frem til, og det har jeg måttet fokusere på denne helgen, sånn intenst fokusere på det som kommer for å overleve psykisk denne helgen. Denne helgen har virkelig vært vond, trist og jævlig for meg, og jeg er glad den snart er over! Jeg har aldri følt meg så lite elsket, lite ønsket og lite forstått i hele mitt liv, og det skriver jeg overhode ikke fordi jeg syns synd på meg selv eller trenger oppmerksomhet fra hele verden. Jeg har aldri klaget i hele mitt liv om noe som helst, jeg har holdt alt inne, så nå når jeg virkelig har hatt det vondt, og jeg faktisk er 32år gammel, så tenker jeg at det er greit at jeg skriver at denne helgen faktisk har vært skikkelig DRITT for meg. Og jeg håper virkelig at det blir siste helgen jeg blir sittende å føle meg slik, for andres glede. Jeg ber meg frabedt og blokkeringslisten min fylles gradvis oppover 🙂 jeg trenger virkelig ikke flere negativiteter i livet, og iallefall ikke nå når jeg har det som jeg har, og kjemper min egen kamp som dere aldri vil forstå.

Oppmerksomhetsyk har jeg aldri vært, ikke med den sosiale angsten jeg har slitt med, og jeg spiller heller ikke ett offer av noe slag, men av og til mister jeg bare helt troen på menneskeheten som viser ondskapen som er satt i system. Det er ikke rart jeg har gått hele livet og ikke klart å stolt på noen, eller fortalt noen om hva som egentlig foregår i livet mitt, når det blir møtt med en slik forståelse og bevisst trigging for å få meg til å starte all over again 😉

Nå fortsetter vi med seriemaratonet som har pågått her, og jeg går tilbake til livet mitt som er så mye bedre uten den jævla alkoholen som bare har dempet og sjult alt av vondt som har skjedd. Nå gjør jeg noe med det! Og det funker så mye bedre.

 

C4 fra gymgrossisten!  Anbefales! 349kr gymgrossisten

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg