God morgen “flokken” min
As we speak lever jeg ifra time til time, jeg aner ikke hva som skjer rundt neste sving og angsten for at smertene kommer tilbake river og sliter i meg. I dag har jeg overhode ikke tid til dette, jeg skal nemlig på ett møte på jobben og i kveld har vi ettervernmøte som alltid på onsdager, det finnes ikke rom for at disse vanvittige smertene kommer tilbake og hevelsen i ansiktet har ikke gått ned.
Pencilin har alltid hjulpet meg og det kjapt! men denne gangen virker det som om ikke en gang dette hjelper, jeg er ganske så rådvill her jeg sitter.
Tanken på og gå på denne måten helt til slutten av måneden når jeg får operere tar livet av meg, jeg makter ikke denne angsten for smertene. Jeg har mesteparten av livet slitt med tannverk men ikke på denne måten, jeg har aldri hatt så mye smerter i munnen før og tror at vi mennesker tåler denne smerten så dårlig fordi det er så nært hjernen, man får rett og slett klaustrofobi.
I går klarte jeg og spise litt for første gang på lenge og jeg klarte faktisk og komme meg i dusjen, i dag har jeg klart og få på meg sminken så det går sakte men sikkert fremover.
Jeg ber på mine knær og til alle høyere makter om at lidelsene er over nå og jeg kan si med sikkerhet at om jeg hadde vært pilleavhengig eller avhengig av heroin i min fortid så hadde jeg sprukket for lenge siden. Jeg forstår så inderlig godt mennesker som sprekker på grunn av tannverk!
Nå skal jeg prøve og ta tak i denne onsdagen og gjøre disse tingene jeg skal, smerter eller ei må livet gå videre.
Lyst og følge oss videre? 👇
Liker du denne bloggen? 👇
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Håper at du får hjelp raskere enn som forespeilet. Skulle liksom tro at dette er såkalt akutthjelp, men det er noe du selv må kommunisere til din tannlege. Å knaske piller over lang tid hjelper ikke på selve problemet, det er godt argument vil jeg tro, og såklart du ikke er fornøyd med den situasjonen.
Å tiltale oss som din flokk er noe i overkant tiltatt. Jeg er ikke i din flokk. Flokk brukes mest om nær familie, storfamilie, og tette relasjoner. Å bruke ord som lesere og/eller følgere er nok mere riktig.
Jeg står i en posisjon der jeg kan kalle leserne mine akkurat det jeg ønsker 🙂 at du ikke er en del av flokken min er noe jeg har forstått for lenge siden så det trenger du ikke og forklare meg. Nå er det ikke slik at jeg knasker piller over lengre tid, er det vel? . Kommunikasjonen mellom meg og min tannlege er veldig god vil jeg våge og påstå selv, vi har snakket daglig den siste tiden og hun gjør selvsagt alt i sin makt for og hjelpe meg. Håper dette svaret var greit nok for deg. 🙂
Les første avsnittet en gang til? Da vil du trolig se at jeg mener ubetinget vel. Jeg foreslår akutt hjelp fordi du har då vondt, og at du evt. snakker med tannlegen din. ( med andre ord ) Jeg skriver også at du såklart ikke er fornøyd med å måtte ta smertestillende over lengre tid.( dvs. full støtte til deg ) Høres ikke dette positivt ut, så forstår jeg ikke hvordan jeg skal ordlegge meg slik at du ikke misforstår. Jeg tviler ikke på kommunikasjonen din med tannlegen din – jeg tenkte rett og slett på at du burde fått akutt hjelp sånn at du skal slippe å lide så lenge.
Så håper du at svaret ditt er greit nok for meg?
Du kan selvsagt kalle folk akkurat det du vil. Likevel bør det være på en slik måte at folk kan kjenne seg igjen i din definisjon. Poenget mitt var ordets kobling til nær relasjon, sånn som familie/kohort.
Det handler om respekt, noe som er gjensidig.
At du ikke liker mine meninger er i orden for meg. Man trenger likevel ikke «sparke verbalt» fordi du er uenig, og mener annerledes. Mange gode poenger kan ytres uten å gjøre det.