Jeg er en mor, på en anderledes og vondere måte

Noen dager har jeg lyst å rive ut samtlige hårstrå ifra hodebunnen, jeg har lyst å smelle ansiktet i veggen, legge meg ned og bare gi opp, frustrasjonen tar overhånd noen ganger, og det er så lett for slike som meg og bare gi opp, fordi det er vi vant med. Vi er faktisk eksperter på å mislykkes, det er det vi er god på, og det er den enkleste løsningen, noen dager har jeg bare lyst å drite i alt, dra langt bort og glemme alt, men alltid er det noe som holder meg tilbake, to jeg har i livet som har reddet meg ifra det værste, som to beskyttende skjold <3

Jeg er en mor, på avstand.

Jeg kommer aldri til å være en ekte mamma, i den rette betydning, men jeg er mor i blod og i hjertet. 

Jeg kommer aldri til å kunne få tilbake alle disse øyeblikkene en mamma får oppleve, men jeg får oppleve å se barna mine vokse opp, med mine gener på godt og vondt. 

Jeg får aldri tilbake alle disse årene, men jeg vet i hjertet at jeg alltid har vært der, alltid møtt til samværene og alltid satt dem først. 

I mange år har jeg blokkert alle disse morsfølelsene, jeg har rusa meg etter hvert eneste samvær, for å skyve det bort og lege hjertet mitt. Jeg har på mange måter distansert meg ifra disse morsfølelsene som ligger latent i oss mødre, disse følelsene av behovet for å beskytte barna våres, denne kriblingen i kroppen når du ser dem smile, og hjertet som blir knust hver gang man må ta farvel.

Alle disse følelsene kjenner jeg på nå, og det er vanskelig å plassere dem. Det gjør vondt og godt på samme tid, og jeg prøver å ikke glede meg på forskudd. I så mange år har jeg reist på disse samværene som har gitt meg så mye, og jeg har kommentarene i bakhodet hele tiden, kommentarene jeg fikk da jeg mistet dem, om at jeg ikke brydde meg om barna mine, at dem aldri ville ha noe med meg å gjøre, og at jeg hadde mistet dem for alltid. 

Nå vet jeg bedre, etter 12år med reising, 12år med kjærlighet og åpenhet, 12år med å være mor på avstand, så vet jeg at båndene jeg har til barna mine aldri kommer til å bli borte.

Jeg valgte rusen da jeg mistet barna mine, jeg lot rusen vinne over meg og ta meg, jeg var så selvopptatt og slukt av rusen, og tar hele og det fulle ansvaret for det som skjedde. Poenget er det jeg har gjort i ettertid, at jeg alltid har satt dem først på samværene, at jeg på tross av private problemer, alltid har satt dem i fokus i disse timene jeg har hatt med dem, at jeg annenhver mnd har sluttet å ruse meg for å møte på samværene sammen med de to viktigste personene i livet mitt. For meg er denne bloggen viktig, også for dem, her er den hele og fulle historien, og dem skal aldri være i tvil om hvor høyt jeg elsker dem, jeg har bare tatt feil valg her i livet. 

Jeg er den type mor som studerer fingrene deres, alle særtrekkene deres og ser etter likheter konstant, jeg fysisk undersøker ansiktene deres, utrykkene og måten dem oppfører seg på, jeg suger all informasjon utav dem og prøver å få med meg mest mulig på kortest mulig tid, og jeg tror jeg er verdens stolteste mor når jeg først får øye på dem når vi møtes igjen. Hjertet mitt eksploderer av stolthet og kjærlighet, for noen timer er dem mine, for noen timer så får jeg studere dem og bare være der med dem, for noen timer får jeg være mamma, og det føles så uendelig godt! Jeg har vært så heldig! Det kunne gått så mye værre, og jeg har de to beste grunnene til å fortsette dette livet jeg har valgt nå.. .. 

Jeg er en mor, bare på en anderledes og vondere måte

 

2 kommentarer
    1. Du er en mor som elsker barna sine. Du er en mor som setter sine egne behov til side. Du er en mor som gjør det som trengs for at barna skal ha det bra. Selv om det betyr at du må leve uten dem mesteparten av tiden. Selv om det betyr at ditt hjerte knuses etter hvert samvær. Er ikke det en god mor, så vet ikke jeg. Du skal være stolt av deg selv. Du er så sterk. Du er så tøff. Du er så god. Og jeg heier på deg❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg