Hele livet ble ødelagt av mobbing. Nå tar jeg ett oppgjør.

Det er mandag og uka har startet men jeg har ikke kommet noe lengre. Jeg skal egentlig sitte dypt konsentrert i arbeidet med foredraget jeg skal holde om to uker. Det store temaet er mobbing på dette seminaret og om å stå utenfor. Jeg aner ikke hvordan det ville vært og være innenfor, hvordan livet ville blitt om jeg ikke opplevde mobbing eller om utfallet hadde blitt det samme uansett. Jeg vet ikke hvordan det er å ha ett normalt liv, eller om det ville gjort noen forskjell om jeg var trygg da jeg vokste opp.

Mitt største mål på barneskolen var og skjule mobbingen hjemme, for ALT i verden måtte ikke foreldrene mine vite om det som skjedde der. Jeg var LIVREDD for at dem skulle oppdage dette og komme på skolen og lage ett show, som igjen ville gjøre mobbingen enda verre.

Mamma hentet meg på skolen en dag, vi skulle til Bergen og jeg gledet meg masse til og komme meg bort. Idet mamma og jeg gikk mot døren i klasserommet utbrøt en av mobberne: “Jeg håper båten går ned”. Jeg husker hvordan jeg sank i gulvet, hele turen ble ødelagt, hjertet mitt knuste der og da og jeg klarte ikke å si ett ord. Ifra den dagen var mobbingen på skolen ikke bare min hemmelighet lenger men noe mamma og pappa visste om. Alt arbeidet med og dekke over var forgjeves og jeg følte meg fullstendig mislykket.

Jeg følte at mine foreldre hadde nok og plages med, at dem hadde nok på sine skuldre og jeg ville vise hvor vellykka jeg var, at jeg klarte meg bra men mobbingen viste det helt motsatte. Enda undrer jeg meg over hvorfor akkurat jeg ble det opplagte offeret, hva var det med meg som gjor at dette var greit? 

Jeg husker slagene, jeg husker hvordan det var å ikke bli trodd av de voksne, at mobbingen ble viftet bort som vanlig og normal terging av barn. Lite visste jeg den gangen at å bite i seg smerten og ordene ville ennå skade meg i en alder av 33år.

Allikevel, så var den fysiske mobbingen den beste. Å for alvor frykte sitt eget liv i en alder av 12år må jeg faktisk våge og påstå var det verste, jeg våget ikke å gå ut, jeg isolerte meg fordi jeg hadde blitt fortalt at noen skulle ta meg. Det er vondt og si det, men jeg følte en lettelse den dagen den verste mobberen døde.

Den fysiske mobbingen var enkel og forholde seg til, den gikk over men lite visste noen om at jeg selvskadet meg selv hver eneste gang jeg opplevde psykisk mobbing, utestenging eller stygge kommentarer og rykter, lite visste dem at jeg straffet meg selv og gikk med en tanke til slutt om at alt jeg får i livet er min egen feil. Det er derfor jeg har hatet meg selv helt til jeg ble voksen og rusfri. 

Å skulle holde ett foredrag og snakke om denne mobbingen som knuste alt inni meg og utenpå blir den største utfordringen så langt. Jeg klarer fint og være edru og rusfri, jeg takler livet veldig bra og er smart nok til og komme meg fremover, jeg har utseendet med meg, jeg er ingen stygg person men heller ikke en av de vakreste, jeg er akkurat bra nok som jeg er men jeg vil alltid gå med en tvil i hjertet mitt om jeg noengang vil være bra nok for dem rundt meg.

Mobbingen har ødelagt noe vesentlig inni meg, den gjør meg livredd for nye mennesker, livredd for å ikke bli likt og jeg tar bare til meg det negative og glemmer fort det positive. Jeg har en grunnleggende tvil til andre mennesker, jeg stoler ikke på noen og venter alltid på og bli sveket. 

Det eneste jeg kan gjøre er og fortelle historien min, sørge for at den ikke gjentar seg og fortelle om hvordan mobbingen fortsatt preger meg så mange år etterpå. 

 

Jeg er skadet, men jeg er i en prosess med og leges nå. 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

6 kommentarer
    1. Sterkt innlegg du har skreve. Var so absolutt ikkje klar over att du har hatt det so vanskelig i oppveksten din her inne i fjorden 😔 ei heller ut med kysten. Eg håpa att du kjem deg føre igjen og greie å skrubbe drittsekkane bak deg med tid å stunder ❤️

    2. Du er bare supersterk som klarer å stå i dette og dele det! Fortsett som du stevner, så blir det så bra tilslutt ❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg