Annonse
Nå sitter jeg med en himmelsk følelse inni meg i stua mi på en Onsdags kveld. Jeg har ikke hatt noen bra dag i dag mentalt og vært sliten, umotivert til det jeg driver med og har hatt en daffedag egentlig. Jeg sovnet tilogmed mens jeg snakket med en kompis på FaceTime og han vekte meg ett par ganger husker jeg såvidt, før jeg bråvåknet en times tid etterpå av telefonen ifra nav der det ble ymtet frempå att jeg blir vurdert på nytt ang arbeidsavklaringspengene jeg har jobbet så hardt nå i ett år med å sikre meg etter endt sykemelding. Jeeeejeeee. Jeg gjør liksom ikke nok til å oppfylle kravene nå eller?
Men jeg fikk iallefall sove på dagtid for første gang siden 17.Januar da propellen min våknet og jeg aldri fikk fred igjen.
Men på tross av masse frustrasjon over att folk ikke klarer å prioritere meg, ikke respekterer meg og ennå ikke fatter att jeg faktisk IKKE er frisk, sitter jeg nå med en himmelsk følelse inni meg som egentlig er veldig deilig etter en slik dag jeg har hatt.
Jeg har følt meg tom og uengasjert i dag, sinna og frustrert og fullstendig gråteklar. Men disse følelsene mine går fort over, dem slipper lettere og tiden jeg bruker på å gråte meg ferdig har gått drastisk ned. Om jeg gråt før, veeeeldig skjeldent og for store grunner, så gråt jeg i flere timer i strekk og følte meg skikkelig ille lenge. Men nå kan det gå ett minutt eller to så er jeg ferdig, det er som jeg bare må tømme meg, også gå videre på en måte. Det er rart for meg, fordi jeg aldri har vært lett til tårene, og har aldri opplevd å gråte av glede eller andre ting enn sorg. Men nå er jeg lett til tårene og kan gråte av noe jeg ser på tv-en. Det er som om følelsene mine ligger utenpå, men jeg trenger ikke lenger å gråte av frustrasjon og sinne som før. Jeg gråter en liten stund, tørker tårene og er ferdig.
Jeg vurderer meg selv i alle situasjoner, jeg reflekterer på hvorfor og hvordan en skal løse det, isteden for å bli i sorgen over det som har skjedd. Det går fort over fordi jeg finner løsninger, og tenker klart nå. Og jeg graver meg ikke ned på samme måte som før. Det er godt å gråte! Og jeg har hørt det er sunt men jeg har aldri vært slik, og det er litt godt og tømme tårekanalene en gang iblandt. Jeg er glad det er skjeldent men når folk svikter meg, spesielt på en slik dag som Onsdagene har blitt, så føler jeg meg lite elsket og respektert for det jeg driver med nå.
Tidligere i dag fikk jeg en følelse av att folk ville trigge meg, ville att jeg skulle sprekke, og da vet alle att jeg faktisk vil dø. Om jeg åpner meg en øl i kveld og drikker, så drikker jeg 3 seksere, våkner utpisset i en seng og har mistet alt av selvrespekt, kjærlighet til meg selv og min personlighet. Da har jeg sviktet alt, også kroppen min, som vil blø ihjel om jeg drikker alkohol nå. Blodårene mine i hodet mitt eller i magen vil sprekke av alkoholen, og jeg vil blø ihjel da dem ikke kan gjøre noe med det. Og når folk trigger meg med vilje, så undrer jeg om det er det dem ønsker. Att jeg skal drite meg ut og dø. Da er det bedre att jeg fjerner meg selv frivillig, for så langt er jeg ikke villig til å gå for dumme folk, uten grenser for hvordan dem behandler andre mennesker som prøver. Dette gjelder mennesker som VET hvordan jeg har det, men ikke helt. Dette er mennesker som ikke har klart det selv, og som sitter på vent som jeg kaller det. Det er mennesker som klarer å slutte å drikke, det klarer alle det, men dem klarer ikke å ikke drikke igjen. Dem har ikke kommet så langt som meg på tross av att dem er mye eldre enn meg, og dette blir patetisk for meg. Jeg på 32år er smartere, mer reflektert og tar mer ansvar for sitt eget liv enn noen som er dobbelt så gammel, har gjort dobbelt så mye dritt mot andre og mot meg, enn jeg noengang har gjort imot.
Jeg vet jeg har mistet to barn, men det var jeg overhode ikke aleine om! Det var ikke kun min feil, og jeg ser nå helt klart hvor skylden ligger, jeg skjønner godt att jeg ikke orket dette, det tror jeg ingen av dere hadde klart. Jeg hadde ikke forutsetningene for å klare meg, jeg var ikke gammel og sterk nok til å takle det jeg måtte igjennom da jeg var 18år.
Jeg levde i min boble fra jeg var 15-18år, 3år der jeg ikke var ute, jeg var hjemme med mine barn hele døgnet, jeg stod opp, stelte dem, fikk dem i barnehagen, jeg vasket huset hver dag, laget alt av middager og var kuet fullstendig. Jeg ser det helt klart nå, og det er ingen hemmelighet. Jeg turde ikke en gang gå på butikken selv, fordi alt var kontrollert. Jeg ble så lite selvstendig i ett forhold att jeg ikke visste hvem jeg selv var uten min partner. Det var ubehagelig å være uten, for hvordan var jeg bare meg selv.
Det endte med att jeg begynte å gå ut da han var i jailen for en småsak, og jeg innsåg hvem jeg var, att jeg var viktig og att andre mennesker likte meg. Jeg hadde trodd att ingen menn i hele verden likte meg, jeg hadde jo vært det største utskuddet hele livet og ble mobbet så kraftig att jeg trodde jeg var verdens styggeste og verdens minste usexy person her i verden.
Plutselig fikk jeg oppmerksomhet fra andre enn partneren jeg hadde vært sammen med i 4år! Og jeg likte det. Det var som adrenalin! Det var som å endelig være verdt noe, og jeg begynte å drikke. Første tiden nektet jeg å gå ut da mamma faktisk maset på meg om å ta meg en tur ut sammen med venner, jeg visste ikke hva jeg gikk til, da jeg bare hadde vært ute en gang, og hvordan skulle jeg gå på fest uten han ved min side, helst helt oppi meg. Kontrollen som hadde vært over meg var borte, så jeg ante ikke hvordan jeg skulle være fri, nesten som en avhengighet, trygghet, for da vet du og kjenner du det igjen.
Jeg tar ansvar for alt jeg har gjort galt, men jeg forventer også av voksne mennesker att dem tar ansvar for sitt, og jeg slipper dere fri fra mitt liv, til dere har fattet poenget mitt.
Jeg har tømt meg til gruppa, fått ut det som plaget meg, jeg har lenger ikke en tomhet inni meg, men er fylt med glede og jeg er mer uthvilt enn noengang. Jeg har power i kroppen til å fokusere fremover, på morgendagen og dagen etter, og det føles så godt att denne gruppa har blitt så bra, og stabil på så kort tid! Jeg er så stolt att jeg snart sprekker! Hver eneste Onsdag fremover kommer jeg til å få bonusen min, gulroten oppi det hele, og det føles godt att Onsdager bare ikke lenger er en dag midt i uka, men den betyr så mye for meg. Vi koser oss skikkelig ilag, og i dag fikk vi boller ifra Bakeriet på Bryggja! <3 det ble hentet av noen andre, da jeg stod uten hjelp på den viktigste dagen jeg hadde. Og alt ordnet seg uten noe mer gråting.
Nå har jeg snakket med en person som har blitt veldig viktig for meg, vi har skværet opp, bestemt oss for å kommunisere bedre så vi ikke krangler om bagateller, og har bestemt oss for en avtale om hvordan vi snakker med hverandre på. Det blir masse kjøring fremover for å bli bedre og bedre og sikrere og sikrere, og jeg kommer til å klare dette med glans og med toppkarakterer. Jeg har kommet langt, og vil så mye lenger. Og det er så godt å få ordnet opp, for jeg har tenkt på det i hele dag att det ble for dumt, og att vi bare må skjerpe oss, men ville la det gå tid så vi begge fikk reflektert over hva som ble sagt i går 🙂 nå sitter jeg med fred i sjelen og vet att dette ikke blir ett problem fremover, og att vi kan ta fatt på nye utfordringer sammen, snakke sammen om alt det intressante i verden og politikk og alt det der. Jeg har så masse å lære om dette normale livet, og du er en av dem som lærer meg masse. Jeg vil ikke miste deg igjen, for du har blitt veldig viktig for meg, og gir meg masse motivasjon til å bli bedre og bedre. Familie er i blodet og i sjelen, og jeg jobber for å arbeide meg opp tillit og respekt ifra alle rundt meg, det er min plikt og den tar jeg på høyeste alvor. 🙂
Vi sitter og ser Petter uteligger nå, og chiller i soffaen, det er veeeldig lenge siden jeg har klart å sitte i ro slik, og iallefall lenge siden jeg har klart å få med meg en døyt på tv-en som bare har vært surr i bakgrunnen mens jeg har sprunget rundt her. Det føles godt att konsentrasjonen har begynt å bli bedre, att jeg klarer å slappe av uten å være på 100% hele tiden. Jeg får sove om natten og tilogmed på dagtid fordi jeg er sliten og trett. Å gå 54 dager slik har vært hardere enn jeg innsåg mens det stod på, så nå når det letter litt, så kjenner jeg forskjellene så utrolig godt. Å gå ned 5.7kg på 5 dager viser jo hvor mye vatten jeg har i kroppen, og hvor mye press som er inni der. Jeg har aldri hatt rumpe, den har alltid gått rett ned og har blitt kommentert hundre ganger av mine venner. Jeg har aldri hatt særlig til pupper, og har aldri hatt store muskler i lår eller mage. Men i denne perioden har alt vært muskler, selvom det ser ut som jeg er gravid på magen, så er faktisk alt inni der en stor muskel, så det er litt smerter også og ubehageligheter her og der. Jeg kjenner kroppen min så godt att alt blir bare ekkelt, og jeg føler meg ekkel fordi jeg stinker kjemikalier.
Jeg ser frem til kuren jeg skal ta på Fredag, og jeg ser frem til å ha kjærestetid sammen med verdens beste ifra i morgen til Fredag på det fineste hotellet jeg vet om! Gleder meg til å ta en alkofri drink i boblebadet deres, og jeg gleder meg til å nyte oppholdet sammen med en som fortjener all motivasjon i verden for den reisen han selv har bestemt å ta fremover. Uten meg men med meg i alle sammenhenger, jeg kommer til å gjøre alt for den mannen der, for att han skal være trygg for meg her ute, att han ikke skal bekymre seg for noe, og bare fokusere og tenke på seg selv. Så skal jeg reise ned og støtte og besøke han så ofte han ønsker det eller har muligheten. Jeg er her ute og bygger våres liv, i form av oppussing, arbeidet med bloggen, gruppen og min egen rusfrihet. Jeg gir meg aldri og når han kommer hjem, så kommer han hjem til fred, rutiner, aktivitet, jobb og verdens beste fremtid sammen med kona si <3 vi skal fokusere på det som er viktig nå, oss!
Masse bilder <3
Annonse fra gymgrossisten og c4 når man snakker om aktivitet. Gjør treningen mer intens, og du får mer utbytte av den. Bruk denne 20min før trening, så merker man att energien stiger! Anbefales.
