Skamfullt – skjulte sykdommer

Jeg føler jeg har en skjult sykdom, en sykdom ingen kan se og som ingen tar hensyn til fordi jeg ikke snakker så mye om den. Jeg føler jeg har en sykdom jeg bærer aleine, en som bare er min. Jeg føler at sykdommen i perioder styrer meg, isolerer meg og gjør at hverdagslige ting blir vanskeligere. Jeg føler skam når jeg snakker om det.

Å snakke om smerter som ingen kan se, føle eller ser konsekvensene av er vanskelig og det sitter langt inne og skrive om. Man er redd for og bli oppfattet som sytete og klagete. Man velger og bære smerten aleine.

Snøen har komt ned i fjellene her, men det visste jeg idet jeg stod opp i går tidlig. Jeg merker det idet jeg skal utav sengen, jeg trenger ikke en gang og se ut vinduet. Det blir vanskeligere og komme seg opp av sofaen og jeg får smerter i knærne fordi jeg legger all belastningen på dem, jeg bruker kroppen feil for og ta av vekten for ryggen. 

Ryggen min er knekt rett av og det er vanskelig for selv de som er rundt meg daglig og ta hensyn til meg fordi jeg er så aktiv selv. Jeg har gått disse fjellturene som jeg trodde var umulig og jeg har gjort ferdig disse oppussingsprosjektene helt selv, jeg gjør ting på tross av at det er vondt og dermed tror alle at jeg klarer det.

Å leve med smerter er en ensom reise og jeg gruer meg til denne vinteren da smertene er som verst. Alt jeg ønsker meg til jul er å få operasjon og få ut disse to platene og 9 skruene som hemmer meg i livet mitt og som gir smerter jeg ikke klarer og beskrive med ord. Jeg håper så inderlig at jeg kan få lov og gå tilbake til livet mitt, bli smertefri og slippe og forklare hvorfor jeg ikke klarer disse tingene som før ikke var ett problem. 

Jeg føler jeg har en skjult sykdom som ingen ser. Og det føles skamfullt og snakke om det. 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

6 kommentarer
    1. Å være smertepasient er fryktelig utfordrende. Det ikke folk ser, forstår de ikke. Leger som ignorerer og bagatelliserer, nedgraderer, og ber meg gå hjem og drikke kamillete. Fornedrende og vondt i både kropp og sjel.
      Men, det er jo så enkelt for dem som ikke aner hva smerter er.
      Det er ikke vi som skal skamme oss, men de ignorante og likegyldige, enten de er leger eller folk som bryr seg med og ikke om en som menneske.

    2. Er litt i din gruppe, bare medium smerter og endel annet trøbbel, som forsterkes fra høst til sen vår. Jeg lufter det kun til et par venninner som er likestilte. Ellers har folk evig nok med sine egene greier. Jeg får legge til at de absolutt ikke vises på utsiden, jeg holder meg godt, som det heter om eldre mennesker🤗🤗

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg