Selvhat

 

I så mange år har jeg gått med ett intenst hat til meg selv og en bitterhet som har spist meg opp innvendig, og nå sitter jeg her og deler historien min med dere uten å føle ubehaget som en gang var der. Da jeg startet dette klarte jeg ikke en gang og tenke på barna mine mens jeg blogget, det vrengte seg i hele kroppen og jeg klarte ikke en gang og nærme meg tankene om den gangen da jeg valgte rusen foran dem, og det store målet i det fjerne var å klare dette uten å føle fysisk ubehag! i dag klarer jeg dette, i dag klarer jeg og skrive og tenke på barna mine uten å føle dette intense hatet mot meg selv, og først når jeg klarte å legge ifra meg dette var jeg istand til å ta fatt på fremtiden både for min egen del og ikke minst barna.

Når man har gått i så mange år og virkelig avskydd seg selv og banket seg selv opp konstant for gamle tabber, finnes det ikke rart at det går feil. Man må rett og slett komme til ett punkt der man tenker at man ikke orker og gå og hate seg selv lenger, legge det ifra seg og jobbe for forbedring, man kommer ikke noen vei med hatet. 

Jeg skal i møte med barnevernet i dag og grugleder meg til svarene jeg får, send meg all styrke og mot til å stå med ryggen rak og få frem det jeg ønsker! wish me luck! <3

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved 

å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg