Jeg HATER dette intenst og hardt!

Okay folkens! nå skal jeg gjenfortelle noe jeg ikke er særlig stolt over, nå i ettertid kan jeg le det bort men i øyeblikket var det rett før jeg eksploderte. Jeg har lenge nå gått og tenkt på og gjøre ett nytt forsøk på og lage pannekaker, det er jo svært godt når man får det til og det er lenge mellom hver gang. Det er såpass lenge mellom hver gang at jeg glemmer hvordan denne aktiviteten påvirker meg mentalt og hvor mye dette setter meg fullstendig utav spill.

I dag har jeg brukt alle de styggeste ordene jeg vet om, på en og samme gang. Jeg har ringt pappa i forbannelse, jeg har vurdert og kaste stekepannen ut vinduet og det eneste som stoppet meg var tanken på at jeg faktisk kunne treffe bilen, jeg har faktisk tenkt tanken at om jeg noengang sprekker så er det AKKURAT dette som får meg utpå kanten. 

 

Banneordene ble hylt ut, svetten piplet ifra pannen min og jeg holdt faktisk på og få hysterisk anfall, av PANNEKAKER!

Det skal mye til for og dytte meg utpå, jeg er tålmodig og er behersket men i dag hadde jeg noen øyeblikk der jeg er veldig takknemlig for at ingen filmet meg. Jeg HATER og steke pannekaker med lidenskap! jeg pleier ikke og bruke ordet hat fordi det er så sterkt, jeg hater ingenting her i verden men pannekaker det hater jeg intenst…. ….. 

Når jeg tenker meg om skrev jeg faktisk innlegg om dette sist gang jeg laget disse hersens pannekakene og har funnet det frem her til dere: https://monicavederhus.blogg.no/skadekontroll-pagar-warning-warning.html

Så neste gang jeg føler trang til pannekaker skal jeg tenke på disse innleggene som følge av denne type matlaging. *note to myself*. Teknikken på snuingen av disse kakene kom inn på slutten men jeg tenker at dette er slutten på min karriere som pannekakelager 🤣

Takk for meg! 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

12 kommentarer
    1. Hei 🌞
      Først av alt – takk for flott blogg! Det er spennende, interessant og koselig å følge deg og dine på denne reisen. Du er fantastisk god til å skrive, og jeg håper du en dag får historien din ut i bokform!
      Når det kommer til pannekakene så kjenner jeg meg igjen i det du skriver 😂 Jeg var nærmere 40 år før jeg endelig fikk klaff – da var eldstebarnet så godt som voksen…..
      MEN – fortsatt, mange år senere, kan de pannekakene være en utfordring. Jeg har funnet ut at stekepanna må ha lav kant og teflonbelegg (eller tilsvarende. Begriper IKKE at mutter’n klarte å steke pannekaker i jernpanne 🙈), og ikke minst må jeg ha riktig stekespade! Jeg har smør i røra, men ikke i panna (ev bare bittelitt før første pannekake).
      Jeg følger samme oppskrift hver gang (slavisk), så det er ikke der problemet ligger, men glemmer jeg å ta med “pannekakestekepanna” + riktig stekespade til hytta om sommer’n – ja, da blir det ikke pannekaker før vi kommer hjem igjen.
      Noen ganger lurer jeg på om det er stekepanna eller hue mitt det er noe galt med, men faktum er at stekepanna er HELT avgjørende!!! OG – jeg bruker den KUN til pannekaker 🌞
      Så se om du får tak i en bedre egnet stekepanne (og husk at den første/de to-tre første pannekakene uansett kan være litt kranglete fordi panna kanskje ikke har fått helt riktig varme.
      Masse lykke til med neste forsøk 🌺

    2. Så frustrerende å plages med pannekaker da ! Kan det være at du har for tynn røre ? Og så må pannekaka være nesten helt stivnet før du vender den, ellers ryker den fra hverandre. Bedre lykke neste gang 😛😋

    3. Det finnes faktisk pannekakejern, akkurat som vaffeljern bare uten taggene😊 De er ikke lette å finne, jeg fant et på finn en gang, men har ikke klart å få tak i dette i butikk. Ellers må du ikke gi opp pannekakene, prøv igjen😊 Jeg heier på deg❤️

    4. Herlig, befriende og ærlige du.
      Det er ikke mye jeg heller hater, faktisk, når jeg tenker meg om så hater jeg ingenting. Det er så slitsomt å gå rundt å hate, det tapper deg for energi. Energi som kan brukes på å elske. Derfor lager jeg aldri pannekaker. Det skjer bare ikke. Såpass godt kjenner jeg meg selv, kjent for å være rolig og avbalansert. Så rolig og avbalansert at jeg kan sovne sittende på en krakk. Helt sant.
      Men be meg lage pannekaker. Eller…ikke be meg om det, med mindre du har tenkt å forsvinne langt unna mens jeg holder på. Da barna var små prøvde jeg. Mange ganger. En gang, etter å ha fått attenhundreogsyttifire oppskrifter og gode å råd, lot jeg meg lure, med den xxsyttifemte… det skjedde noe i hodet mitt. Jeg påstår fortsatt at jeg var ubevisst i gjerningsøyeblikket. Første øsen med røre på plass i stekepannen, så skal den snues, etter god steiking på ene siden, opp løftes den forsiktig, vender stekespaden og ned ryr det et titalls små deler….. Da gikk kjøkkenvinduet opp, bollen med røren i føyk titalls meter avgårde og havnet i et kratt.
      Vi er bare fire hus her jeg bor, men selvsagt hadde en av naboene sett det…og det snakkes enda om da jordskjelvet råket oss…

      Men pannekaker – det ber ingen om i mitt hus. Vafler derimot, de er de aller beste.

      Du har min fulle forståelse og medfølelse.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg