Mange ganger har jeg fått spørsmålet om hvordan jeg har klart og ikke bli bitter etter dette livet jeg har levd, mitt enkle svar er at bitterhet er den verste følelsen jeg vet om, det føles ut som en stor murstein i magen og den eneste den gjør vondt for er meg selv. Jeg har aldri hatt ett hat i hjertet mitt, tilgivelse har alltid lagt lett for meg og jeg gnager skjelden over ting over lengre tid. Jeg tror dette har reddet meg ifra bitterheten.
Jeg vil beskrive meg selv som en kinaputt, jeg eksploderer fort og smeller hardt for at det så går over. Jeg er ikke langsint og det skal mye til for at jeg skal bli skikkelig sint og jeg er vant med å bli skuffet. Det høres sikkert rart ut for mange, men når man har blitt knust så mange ganger så ser man det som oftest komme før det smeller, det har gjort meg reflektert og observant på mine omgivelser.
Jeg kan bli sint, lei meg og rasende, å lese historien min med rusfrie øyner har vært det vondeste jeg har gått igjennom og det har vært vanskelig og ikke kjenne på denne bitterheten, men hva kan man gjøre? jeg tror at min evne til og finne løsninger isteden for og se problemene gjør at jeg kan sitte med disse papirene og se alle feilene uten og dvele over dem, jeg velger og gjøre det jeg kan her og nå for og bearbeide dem. 
Å bli bitter er ett valg man tar, man velger og leve i fortiden og fokusere på de feilene som skjedde den gang og da tror jeg faktisk ikke at man kan leve ett fullverdig liv her og nå. Jeg har veldig lyst og leve ett fullverdig liv i dag, i morgen og neste uke, derfor velger jeg aktivt og ikke bli bitter over alt som har skjedd.
Bitterheten er den følelsen jeg hater mest i verden, den fører aldri til noe godt og den føles som en stor murstein i magen. 
Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Jeg skrev en gang et innlegg som het: “Man kan ikke sitte 50 år gammel og skylde på en ødelagt barndom”. På et eller annet tidspunkt så må man rett og slett bare legge fortiden, hvor ond den enn måtte ha vært, bak seg og heller gjøre det beste ut av det livet som man tross alt er så heldig å ha igjen. For enkelte, som har opplevd virkelig uhyrligheter, er nok ikke virkeligheten like enkel, men for de fleste tror jeg det kan være kloke ord å ta med seg inn i resten av livet. 🙂
Helt enig med deg. Tingene måtte legges bak meg, og fokusere på hvordan gjøre livet nå og fremover best mulig. Fortiden har vært, og den får jeg ikke forandret på. Noen velger å forbli i fortiden, og maler hele tiden på elendigheten. Viktig å rydde i tanker og følelser, men ikke stadig være opptatt av det. Ikke dyrke og holde liv i alt det vonde.
Du er så god på å gjøre positive ting for deg og samboeren nå. Det er kjempeflott. Anbefaler å ha fokus på sånt og kjenne på all gleden det gir.
For ordens skyld; Jeg vet veldig godt hva jeg snakker om. Jeg er blitt bedt om å skrive bok om det, bli rikskjendis på elendighet og uhyrligheter, men det valgte jeg bort. Jeg ville ikke røre opp i alt det forferdelige vonde, men legge det bak meg, og heller velge å se fremover. Det har gått fint, og jeg glad for valget jeg følte er riktig for meg.
Å røre rundt i alt som er vondt hele tiden har aldri ført med seg noe godt. Jeg har valgt og ta ting gradvis etterhvert som jeg blir sterkere og stødigere i denne tilværelsen. Min drøm er og lage en bok en dag men den skal ikke handle om alt det vonde men alle disse fine tingene livet kan gi deg om du er åpen for det ❤️
Du er klok 👍😁
Jeg er ganske i samme båt her, jeg kunne vært så veldig bitter egentlig, men jeg er ikke det. En skjelven gang kjenner jeg nok på bitterhet, fordi det er mange urettferdigheter som burde gjøres noe med, men stadig møter man vegger og et system som forhindrer det. I bloggen kan jeg få høre at jeg er både hårsår og bitter, men det er andre som velger å tolke det slik ut fra 1) måten jeg skriver på 2) de velger å tolke det dithen fordi da føler dem seg bedre selv, av en merkelig grunn jeg ikke skjønner. Jeg kan tilgi det meste, men jeg glemmer aldri. Noen snakker om å legge ting bak seg, det gjør jeg heller ikke, alt jeg har opplevd prøver jeg ta lærdom av, og da nytter det ikke å legge noe på hylla. Men bitter orker jeg ikke være, livet er rett og slett for kort til det.
Jeg oppfatter deg ikke som bitter og hårsår 🌹 du har din måte og fortelle ting på og om folk ikke tåler det så er det jo ikke ditt problem 😁
Fortiden er det som gjort deg til det fantastiske menneske du er i dag❤️. Og det menneske du er i dag kan du være stolt av🥇
Anita ❤️