Besøksforbud next – Ingen fortjener og leve på denne måten

God morgen alle sammen!

I går ble alt snudd på hodet her og dagen ble alt annet enn slik jeg planla den, ett spøkelse ifra fortiden dukket opp og alt jeg har vært redd for skjedde plutselig og utav intet. Man får seg noen smeller på denne reisen og jeg regner ikke med dette blir siste gang heller. 

                          https://monicavederhus.blogg.no/her-trenger-jeg-tydeligvis-politibeskyttelse.html

Jeg har tatt ett valg som er utradisjonelt i miljøet, jeg har kuttet rusen og jeg kan faktisk ikke forvente at noen skal godta det. Da jeg knakk ryggen fikk jeg en gull-billett  ut, uten denne ulykken hadde jeg nok ikke sluppet så lett unna. 

Jeg lengter etter friheten igjen, etter bare 2 dager. Jeg innser at jeg ikke kan leve slik over tid.

 

Telefonen har ikke stått i ro og meldingene har tikket inn en etter en, i dag tenker jeg og holde meg her bak lukkede dører til jeg vet at dette mennesket har dratt. Jeg gleder meg til og starte livet mitt igjen, jeg lengter etter friheten jeg normalt sett har, dette har åpnet øynene mine og jeg har valgt å gjøre noe med dette. 

Jeg har bestemt meg for å jobbe med meg selv, intensivt slik at jeg er klar neste gang. Jeg akter ikke og isolere meg selv over tid den dagen han faktisk slipper ut, jeg nekter og pause hele livet mitt.

Jeg har bestemt meg for og søke om besøksforbud, slik at jeg har det neste gang. Det vil ikke hjelpe noe særlig men da vet jeg at straffen kommer om han gjør meg noe, ett besøksforbud stopper ikke slike mennesker men det gir meg trygghet.

 

Valget er langt ifra enkelt og ta, det er første gang jeg gjør noe slikt.

 

Roen i sjelen får jeg ikke tilbake før dette er avsluttet, dette ubehaget som jeg før levde i har inntatt kroppen igjen og jeg akter ikke og leve slik lenger. Jobben jeg har gjort for mitt eget liv blir revet ned på ett øyeblikk , og jeg kan faktisk ikke tillate det og skje. 

Nå skal jeg prøve og ta fatt på denne dagen, gjøre det jeg pleier men dette mennesket vil være i bakhodet hele veien. Jeg håper at politiet kan hjelpe denne gangen slik at jeg neste gang kan føle en viss trygghet for denne følelsen inni meg er uutholdelig. 

Takk for massiv støtte! takk for at dere ser meg og er her. Uten dere, ingen meg. 

Enklere dager, ja takk!

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

8 kommentarer

Siste innlegg