«Av alle menneska eg veit om e du den som har røyst deg mest»

«Av alle menneska eg veit om e du den som har røyst deg mest»

En kommentar som gjør noe med heile dagen! En kommentar som eg aldri blir vant med og høyre, en kommentar er det som skal til for og løfte eit menneske og endre heile oppfatninga av livet og kva som er viktig. I dag endret en kommentar heile dagen og gjor den enda bedre! ❤️

 

Vi menneske e ikkje alltid klar over makta i orda og handlingane våre, vi e ikkje klar over at vi faktisk kan løfte andre menneske og gje dei trua på seg sjøl. Eg syns det er viktig å bli minna på dette for eg sjøl gløymer ofte makta eg sjøl har som medmenneske. korleis vi behandler kvarandre har mykje og seie for korleis vi har det inni oss og mange går rundt og har det vondt utan og seie det, mange er redde for reaksjonane man får, mange er redde for og bli dømde.

💔

Då eg starta denne bloggen var eg ei redd jente som følte at eg hadde øydelagt heile livet mitt. Eg hadde bokstaveligtalt ingenting og miste, eg hadde allerede mista alt eg hadde. For første gang i mitt liv våga eg og være ærlig, med dokke men mest av alt for meg sjøl. Eg letta litt og litt på sløret, dette tunge sløret som vog mange tusen kilo, dette sløret som eg va livredd for skulle dette av meg slik at alle kunne sjå kor mislykka eg va.


Litt etter litt våga eg og vise ken eg e, kva som bur i meg og kva eg har opplevd. Eg opplevde forståing, respekt og kjærleik, for første gong i livet blei eg sett.

 

❤️

Makta i orda og handlingane våre er stor. Eg valgte og ta makta over orda mine tilbake og har formidla reisa ifra og være ingenting til og klare alt, eg har gjort noke unikt for meg som var så redd for og vise ken eg va, men no har eg klart og vise korleis man reise seg igjen etter og ha falt så langt ned man kan kome.

 

 

Det e stort for ei jente som ikkje hadde trua på verden, seg sjøl eller  ei framtid å ha klart å oppnå ekte livsglede igjen med heile Norge som tilskuera.

 

 

Eit minne som ofte dukkar opp er meg gåande i gata her eg bur, der forbipasserande demonstrativt gikk over på andre sida av vegen for og unngå og møte på meg. Dei går ikkje over vegen lenger men møter meg med ett smil. Det har denne bloggen gjort for meg. Orda dine og handlingane dine har stor makt, aldri gløym det.

❤️

 

Lyst og følge oss videre?

👇Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg